Jan Lorentzen

En oppriktig dårlig lege. Han kan sikkert noe, men han klarer ikke å kommunisere det, og han hører ikke på deg som pasient. Om han mener noe, må det være en refleksjon av virkeligheten. OG ikke engang tenk på å nevn psykisk helse til han, for det finnes ikke. Det er ikke ekte, eller er bare et symptom av å ikke være nok ute i Jan Lorentzen sin mening.

Samt at du må elske å vente i opptil flere timer av gangen for en enkel, 15 min time. Har trolig brukt mer tid på det venterommet enn jeg gjorde noe annet sted, og det med få timer.

Så hva er konklusjonen? At slik han har praktisert hele tiden jeg har kjent han, var han aldri verdt å vente på. Han var upålitelig og overskridende. Generelt kan du, ja du som leser dette, tjene mye på å gå til en annen lege enn denne mannen.

ADVARSEL. Kanskje en kjempe flink lege innen allmennmedisin, men han har absolutt ingenting å gjøre med pasienter som sliter med psykisk sykdom.

Greit å vite at man kan pådra seg sittesår, vondere rygg enn når man kom, kanskje ufrivillige nye bekjentskap, og for ikke å nevne tapt arbeidsinntekt de gangene timen du bestilte og må betale for, er tre timer senere enn du har notert deg!

Dette er en virkelig seriøs og kunnskapsrik lege,som jeg har mye å takke for.Personer som kun er ute etter lettvinn sykemelding eller tabletter (til rus) har ingenting hos han å gjøre.Han tar seg god tid,men ventetid og klokke får så være når det kommer til helsa vår.Det at han tar seg tid til pasientene viser bare hvor grundig og omsorgsfull han er.Jeg har hatt endel plager og sykdommer opp igjennom årene,som han har tatt tak i,å sørget for grundig undersøkelse hos spesialister så jeg skulle få riktig behandling.Jeg fikk for noen år siden en akutt, livstruende sykdom,som takket være ham,endte bra.MEGET bra og seriøs lege.

Kom til han etter å ha hatt et slags influensa lignende virus som holdt meg borte fra skole (vgs) i cirka en uke. Det han dermed kom med var en samtale om min mentale helse, påstander om perioden jeg hadde vært borte fra skole før (som jeg ikke hadde vært) for at han dermed ønsket å involvere seg selv i skolen og diskutere om jeg burde gå året om igjen. På grunn av 4 dagers fravær.
Jeg følte at jeg ble tatt lite seriøst og han gikk over alle persongrenser i å involvere seg med min skolegang, der han potensielt kunne ha preget min fremtid heller negativt i det større. Det var for meg meget uprofessjonelt og irriterende når jeg tidligere selv følte at jeg hadde blitt tatt seriøst de få gangene jeg måtte se han på grunn av sykdom, tidligere år.
Samt at han fikk meg til å ta prøver (urin og avføring) for å så ikke gi meg en faktisk time, og dermed ikke sende prøvene inn til testing.