Muhammad Bashir er uten tvil den dårligste legen jeg noensinne har hatt med å gjøre. Han fremsto alltid som helt skråsikker i sin sak, så ingen grunn til å lytte til meg som pasient, og avbrøt hurtig og ofte for å presse på med det han mente. Ved flere anledninger opplevde jeg at han fullstendig ut av det blå avbrøt han meg når jeg spurte om råd om noe jeg ønsket, og satte igang med å presse meg til å gjøre noe helt annet, og som det i etterkant kunne være tydelig ikke var bra for meg. Han virker således som om han mangler evne til å forstå og evaluere risiko, både generelt, og da spesielt risiko knyttet forskjellige behandlinger og deres bieffekter.
Når jeg forklarte hvordan jeg var syk og forsøkte å spørre om behandlingsmessige alternativ som visste at fantes, avbrøt han meg høylytt igjen og igjen på en meget pågående og utagerende måte, inkludert med heftig gestikulering, og satte igang å snakke meget fort og lenge slik at jeg ikke kom til orde igjen. Han var rett og slett aggressiv når han snakket meg i senk. Han fremstod således som at han var først så arrogant at han ikke brydde seg med å sette seg inn i en sak før han tok en avgjørelse, og så hemningsløs at han meget fort kunne starte et kjør mot en pasient for å få han til å handle i henhold til hans innfall.
Muhammad Bashir kan fremstå som om han er både kunnskapsrik og særdeles energisk. Han viste dog aldri mer energi enn da han overkjørte meg som pasient og presset meg til å gjøre som han sa. Det lot til at jeg som pasient ikke hadde noe jeg skulle ha sagt, avgjørelser som ble tatt av leger skulle ikke stilles spørsmål ved av pasienter. Han fremstod som som han meget fort ble irritert over at pasienter forsøkte å utøve selv en minimal grad av medbestemmelse over hvilken behandling de ble gitt. Han kom ofte med lange utlegninger som viste at han kunne ihvertfall en del av det som står i boka, men han evnet aldri å sette seg inn i mine problem og se de i lys av den kunnskapen. Han var ofte mer opptatt av å ramse opp mindre viktige detaljer om lidelser og om behandlinger enn å snakke med meg og se meg som pasient. Han hadde ikke evne til å snakke med meg som pasient på en skikkelig måte for å avklare hva som var galt, og han brukte istedet mye energi på å hamre inn hva han mente jeg måtte gjøre.
Mine forsøk på dialog brøt således sammen under konstante avbrytelser fra hans side, og konsultasjoner ble til monologer fra han med beskrivelser av problem og behandlinger som overhodet ikke var treffende. Det ble alltid generelle utsagn, det gjaldt aldri meg spesifikt. Det var som om hans kunnskap om medisin var viktigere enn hva jeg led av. Ved en anledning startet han å avbryte meg med hans vanlige, aggressive pågåendehet, for å konstant gjenta at jeg ikke ville få en behandling jeg ikke hadde ytret ønske om og heller ikke ønsket, selv når jeg prøvde å si dette. Det var tydelig at han hadde fått et innfall om at jeg ønsket noe helt annet enn det jeg faktisk gjorde. Etter at han får et innfall om en sak vil han ikke høre noe mer om saken, og avbryter meg som pasient konstant når jeg forsøker å forklare hva som er galt med det han påstår, og han fortsetter med helt til han får et annet innfall, hvorpå det han presset på med rett før virker glemt.
Han oppførte seg også ved en anledning direkte stygt mot meg. Ved et punkt hadde jeg ovenfor han problemer med å beskrive hva jeg slet med, hvorpå han avbrøt meg med en nedlatende, spydig kommentar. Han fremstod ved den anledningen på den samme unaturlig oppstemte måten han ofte fremstod på, noe som gav et inntrykk av at han hadde en mangel på forståelse av hvordan mennesker rundt han føler, og som er sjokkerende hos en som skal være fastlege. Når jeg tenker tilbake på tiden hos han generelt fremstår han som den verste legen jeg har vært hos, men når jeg tenker på den spesifikke episoden fremstår han også som blant de dårligste menneskene jeg har hatt med å gjøre.
