Kvinnelige psykologer eldre enn 60 år med offentlig avtale

Finn en anbefalt kvinnelig psykolog eldre enn 60 år med offentlig avtale. Se full oversikt og les pasientvurderinger av 110 kvinnelige psykologer eldre enn 60 år med offentlig avtale.

Om sortering
Karakter Navn Klinikk Område
Lise Antonsen Kvinne, 71 år Lise Antonsen Sverresgate 19 Porsgrunn 3921 Porsgrunn
Amalie Vie Kvinne, 72 år Amalie Vie Madlakrossen 25 Madla i Stavanger 4042 Hafrsfjord
Anne Cecilie Johnsen Kvinne, 63 år Norsk Karakteranalytisk Institutt Gjerdrums vei 19 Oslo 0484 Oslo
Marianne Helene Dahl Kvinne, 64 år Psykolog Marianne Helene Dahl Storgata 11 Bodø 8006 Bodø
Gudrun Önfjörd Kvinne, 72 år Önfjörd Gudrun Frydensgata 2 A Grünerløkka 0564 Oslo
Anita Sivertsen-Bjørklund Kvinne, 65 år Psykolog Anita Hennie Neslin Hans Karolius vei 6 Senja 9306 Finnsnes
Anita Johansen Kvinne, 63 år Anita Johansen Storgata 128 Tromsø 9008 Tromsø
Bente Iren Jansen Kvinne, 64 år Bente Iren Jansen Porfyrveien 3A Vestre Aker 0753 Oslo
Helle Fabrin Kvinne, 66 år Psykolog Helle Fabrin Vestregate 7 Lillesand 4790 Lillesand
Laila Hjulstad Kvinne, 66 år Laila Hjulstad Storgata 11B Frogner i Ullensaker 2050 Jessheim

Psykolog – vanlige spørsmål

En psykolog arbeider med å undersøke, diagnostisere og behandle mentale problemer og sykdommer. Psykologer kan hjelpe enkeltpersoner, grupper, barn og voksne som trenger støtte i ulike stadier av livet. På Legelisten kan du finne en psykolog som passer dine behov.


Hvis du sliter psykisk, går gjennom en krise, trenger støtte i ekteskapet eller ønsker å utvikle deg selv eller dine relasjoner kan en psykolog hjelpe deg. På en arbeidsplass kan en psykolog hjelpe med å løse konflikter, utvikle bedriftskulturen eller støtte en leder. Gjennom samtaler hjelper psykologen deg med å forstå deg selv, dine følelser, relasjoner og atferd bedre. Psykologer kan hjelpe deg med angst, depresjon, fobier, nedstemthet, uro, stress, nevroser, personlighetsforstyrrelser, søvnproblemer, selvmordstanker og spiseforstyrrelser, og de fleste andre psykiske helseplager.

Det finnes ulike psykologiske behandlingsmetoder som er rettet mot ulike problemer. Uansett hvilken behandlingsmetode psykologen bruker, er formålet med behandlingen å få deg til å føle deg bedre og hjelpe deg til å håndtere dine problemer.

Den vanligste behandlingsmetoden er psykoterapi i form av samtaleterapi. Psykoterapi kan ha forskjellig innretning, og noen av de vanligste behandlingsmetodene er kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi, ISTDP (intensive short-term dynamic psychotherapy) og psykodynamisk terapi. Det finnes mange ulike behandlingsmetoder som ramme for å snakke sammen, men det de fleste psykologer har til felles er at de er gode på å skape trygghet, lytte og er lette å snakke med.

En psykolog har vanligvis en seksårig universitetsutdanning innen psykologi, som gir en bred kunnskap om emner som utviklingspsykologi, klinisk psykologi, kognitiv psykologi, nevropsykologi og sosialpsykologi. I tillegg til teoretisk kunnskap, innebærer psykologutdanningen praktisk opplæring i psykologisk forskning og metodikk.

For å bli spesialist kreves ytterligere ca. 5 år med forskjellig praksis.

Psykolog, psykoterapeut og psykiater er tre ulike yrker.

En psykolog har gjennomført en seksårig utdanning på universitetet og har grunnutdanning i psykoterapi. Psykologer kan tilby samtaleterapi og utføre tester, diagnostikk og utredninger i psykisk helsevern. Psykologer kan jobbe med hele spekteret fra milde psykisk lidelser, til alvorlige psykiske lidelser.

En psykoterapeut har ofte en utdanning innen et yrke der man jobber med menneskers fysiske og/eller mentale helse, som for eksempel psykolog, prest, sykepleier eller sosionom, og har deretter spesialisert seg i psykoterapi. Psykoterapeut er, i motsetning til psykolog og psykiater, ikke en beskyttet tittel.

En psykiater er en lege som har spesialisert seg på psykiske lidelser. De jobber ofte med alvorlige psykiske lidelser. Fordi de er leger, kan de, i motsetning til psykologer og psykoterapeuter, også skrive ut medisiner.

Prisen for et besøk hos en psykolog kan variere mye. Det kan for eksempel avhenge av om du søker behandling gjennom det offentlige eller privat, og det kan avhenge av terapiform.

Du trenger henvisning for å få dekket kostnadene ved å gå til psykolog. For at du skal få dekket utgifter, må psykologen ha avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak. Du kan finne ut om psykologen har driftstilskudd, ved å spørre psykologen direkte eller gå til nettsiden til det regionale helseforetaket du hører til eller sjekke på Legelisten.no.

Dersom du går til en psykolog uten driftstilskudd, må du betale alle kostnadene selv.

Du bør vurdere å oppsøke en psykolog hvis du opplever vedvarende psykiske utfordringer som påvirker livskvaliteten din. Dette kan inkludere problemer som angst, depresjon, stress, søvnproblemer, traumer, relasjonelle utfordringer, spiseforstyrrelser, avhengighet eller andre psykiske helseproblemer.

En god tommelfingerregel er å søke hjelp fra en psykolog hvis problemene har vart i mer enn to uker og påvirker ditt daglige liv og funksjon. Det er også viktig å merke seg at det ikke er noe galt å søke hjelp fra en psykolog når du føler at du trenger det. Tvert imot, å ta vare på din mentale helse er en viktig del av å opprettholde et sunt og lykkelig liv. Man trenger heller ikke ha noen seriøse problemer for å oppsøke psykolog. Mange oppsøker psykolog fordi de ønsker å utvikle seg selv, utvikle bedre relasjoner med andre, lære bedre å håndtere stress, og forebygge utbrenthet.