Psykologer i Oslo yngre enn 30 år

Finn en anbefalt psykolog i Oslo yngre enn 30 år. Se full oversikt og les pasientvurderinger av 22 psykologer i Oslo yngre enn 30 år.

Om sortering
Karakter Navn Klinikk Område
Rikke Pauline Sandvik Kvinne, 30 år Samtalen Nydalen Torg Nydalsveien 33, 3. etg Nordre Aker 0403 Oslo
Samtalen Oslo Sentrum C.J Hambros Plass 2C (Ibsen Kvartalet) Sentrum 0164 Oslo
Profilbilde av psykolog Rakel Mortensdatter Birkeli Profilbilde av psykolog Rakel Mortensdatter Birkeli Rakel Mortensdatter Birkeli Kvinne, 29 år Nydalen Medisinske Senter Nydalsveien 33 Nordre Aker 0484 Oslo
Viktoria Helena Fossheim Solum Kvinne, 29 år Akerselvapsykologene Sagveien 21A Sagene 0459 Oslo
Ola Dyrdal Mann, 30 år EmmaSofia Klinikk AS Oslo Nedre Vollgate 1 Sagene 0158 Oslo
Mikael Rosgaard Mann, 29 år EmmaSofia Klinikk AS Oslo Nedre Vollgate 1 Sagene 0158 Oslo
Liva Torgersen Kvinne, 28 år EmmaSofia Klinikk AS Oslo Nedre Vollgate 1 Sagene 0158 Oslo
Maija Jakobsen Kvinne, 29 år EmmaSofia Klinikk AS Oslo Nedre Vollgate 1 Sagene 0158 Oslo
Tora Johanne Kielland Kvinne, 27 år Kry Vika Ruseløkkveien 26 Oslo 0251 Oslo
Guro Bondevik Kvinne, 29 år Kry Vika Ruseløkkveien 26 Oslo 0251 Oslo
Miriam Voreland Nilsen Kvinne, 30 år Kry Vika Ruseløkkveien 26 Oslo 0251 Oslo

Psykolog – vanlige spørsmål

En psykolog arbeider med å undersøke, diagnostisere og behandle mentale problemer og sykdommer. Psykologer kan hjelpe enkeltpersoner, grupper, barn og voksne som trenger støtte i ulike stadier av livet. På Legelisten kan du finne en psykolog som passer dine behov.


Hvis du sliter psykisk, går gjennom en krise, trenger støtte i ekteskapet eller ønsker å utvikle deg selv eller dine relasjoner kan en psykolog hjelpe deg. På en arbeidsplass kan en psykolog hjelpe med å løse konflikter, utvikle bedriftskulturen eller støtte en leder. Gjennom samtaler hjelper psykologen deg med å forstå deg selv, dine følelser, relasjoner og atferd bedre. Psykologer kan hjelpe deg med angst, depresjon, fobier, nedstemthet, uro, stress, nevroser, personlighetsforstyrrelser, søvnproblemer, selvmordstanker og spiseforstyrrelser, og de fleste andre psykiske helseplager.

Det finnes ulike psykologiske behandlingsmetoder som er rettet mot ulike problemer. Uansett hvilken behandlingsmetode psykologen bruker, er formålet med behandlingen å få deg til å føle deg bedre og hjelpe deg til å håndtere dine problemer.

Den vanligste behandlingsmetoden er psykoterapi i form av samtaleterapi. Psykoterapi kan ha forskjellig innretning, og noen av de vanligste behandlingsmetodene er kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi, ISTDP (intensive short-term dynamic psychotherapy) og psykodynamisk terapi. Det finnes mange ulike behandlingsmetoder som ramme for å snakke sammen, men det de fleste psykologer har til felles er at de er gode på å skape trygghet, lytte og er lette å snakke med.

En psykolog har vanligvis en seksårig universitetsutdanning innen psykologi, som gir en bred kunnskap om emner som utviklingspsykologi, klinisk psykologi, kognitiv psykologi, nevropsykologi og sosialpsykologi. I tillegg til teoretisk kunnskap, innebærer psykologutdanningen praktisk opplæring i psykologisk forskning og metodikk.

For å bli spesialist kreves ytterligere ca. 5 år med forskjellig praksis.

Psykolog, psykoterapeut og psykiater er tre ulike yrker.

En psykolog har gjennomført en seksårig utdanning på universitetet og har grunnutdanning i psykoterapi. Psykologer kan tilby samtaleterapi og utføre tester, diagnostikk og utredninger i psykisk helsevern. Psykologer kan jobbe med hele spekteret fra milde psykisk lidelser, til alvorlige psykiske lidelser.

En psykoterapeut har ofte en utdanning innen et yrke der man jobber med menneskers fysiske og/eller mentale helse, som for eksempel psykolog, prest, sykepleier eller sosionom, og har deretter spesialisert seg i psykoterapi. Psykoterapeut er, i motsetning til psykolog og psykiater, ikke en beskyttet tittel.

En psykiater er en lege som har spesialisert seg på psykiske lidelser. De jobber ofte med alvorlige psykiske lidelser. Fordi de er leger, kan de, i motsetning til psykologer og psykoterapeuter, også skrive ut medisiner.

Prisen for et besøk hos en psykolog kan variere mye. Det kan for eksempel avhenge av om du søker behandling gjennom det offentlige eller privat, og det kan avhenge av terapiform.

Du trenger henvisning for å få dekket kostnadene ved å gå til psykolog. For at du skal få dekket utgifter, må psykologen ha avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak. Du kan finne ut om psykologen har driftstilskudd, ved å spørre psykologen direkte eller gå til nettsiden til det regionale helseforetaket du hører til eller sjekke på Legelisten.no.

Dersom du går til en psykolog uten driftstilskudd, må du betale alle kostnadene selv.

Du bør vurdere å oppsøke en psykolog hvis du opplever vedvarende psykiske utfordringer som påvirker livskvaliteten din. Dette kan inkludere problemer som angst, depresjon, stress, søvnproblemer, traumer, relasjonelle utfordringer, spiseforstyrrelser, avhengighet eller andre psykiske helseproblemer.

En god tommelfingerregel er å søke hjelp fra en psykolog hvis problemene har vart i mer enn to uker og påvirker ditt daglige liv og funksjon. Det er også viktig å merke seg at det ikke er noe galt å søke hjelp fra en psykolog når du føler at du trenger det. Tvert imot, å ta vare på din mentale helse er en viktig del av å opprettholde et sunt og lykkelig liv. Man trenger heller ikke ha noen seriøse problemer for å oppsøke psykolog. Mange oppsøker psykolog fordi de ønsker å utvikle seg selv, utvikle bedre relasjoner med andre, lære bedre å håndtere stress, og forebygge utbrenthet.