Tilsvar til vurdering

Manglende ydmykhet

Jeg oppsøkte Atlasklinikken fordi jeg var dårlig og hadde omfattende nevrologiske symptomer. Aleksander Chaibi undersøkte meg og konkluderte med at trening og manipulasjon var det som skulle til. Bildediagnostikk var det ikke noe poeng i, mente han. Etter å ha gjort noen øvelser hjemme som involverte nakken, ble jeg enda dårligere (svimmel, kastet opp, blodtrykksfall, venstresidig nummenhet, synsforstyrrelser, hodepine og smerter i nakken, kognitive problemer og ringelyder i ørene). Jeg forklarte symptomene grundig og spurte om jeg ikke burde henvises til å ta MR av nakken. Han sa at det var uaktuelt å ta MR av nakken fordi det ikke var noen indikasjon, og at eventuelle funn ikke ville ha betydning for valg av behandling. Han gjentok og gjentok at plagene mine var ufarlige og at jeg måtte stå på og jobbe hardere. Han sa at dersom han var meg, ville han ignorert symptomene og kjørt på med trening, og han foreslo psykomotorisk fysioterapi for de kognitive problemene jeg fikk etter nakkeøvelsene. Jeg følte meg ikke lyttet til og tatt på alvor, og jeg følte meg overhodet ikke trygg på hans vurdering. Jeg valgte derfor å søke hjelp annet sted (nevrokirurg). På generelt grunnlag vil jeg si at det å ikke lytte til en pasient og ta vedkommende på alvor – men avfeie symptomer som dekondisjonering og psykosomatikk – kan få alvorlige konsekvenser. For øvrig er det utrolig lite sympatisk og det er belastende for pasienten.