Tilsvar til vurdering

Varmt menneske, men imot medisiner og innleggelse

Jeg har hatt denne fastlegen i en god del år, og vært fornøyd med veldig mye. Hun er en god samtalepartner og er flink til å lytte. Hun er omsorgsfull og varm, og bryr seg om pasientene sine. Et godt medmenneske. Samtidig, som psykiatrisk pasient, har det vært gjennomgående at legen har vært imot medisiner, nektet innleggelse, og skrevet korte henvisninger som har ført til en god del avslag fra DPS. Hun har skrevet henvisninger til spesialisthelsetjeneste uten problem, noe som er positivt, men disse har ofte vært svært korte. Det har ledet til mye avslag, klager på avslag, samt psykiske nedturer. Samtidig har jeg satt ekstremt pris på at hun ikke gav seg, men fortsatte å sende søknader til DPS da jeg var på mitt mest kritiske. Tilslutt fikk vi det gjennom, så legen har vært til stor hjelp også. Hun kjempet for at jeg skulle få hjelp da jeg skadet meg selv og var suicidal. Hun støttet meg også i revurdering av tidligere diagnose, noe som har vært livsforvandlende. Vedrørende medisiner har hun ikke ønsket å skrive ut angstmedisin. Hun sa dette ikke fantes, men at jeg kunne få antidepressiva. Jeg sa da at jeg hadde angst, og ikke var deprimert, og takket nei. Da jeg kom tilbake etter en tid med spørsmål om å få resept på antidepressiva fikk jeg ikke dette, da hun mente det ikke ville hjelpe. Jeg kontaktet legen ved et tilfelle om mulig akuttinnleggelse på psykiatrisk, men ble avspist med "men du er ikke så dårlig" selv tross at jeg hadde fortalt om skadetrang og flyktige suicidale tanker, og var i en emosjonell krise. Innleggelse ble også diskutert for en del år siden, men også frarådet. Jeg ble sendt hjem med vurdering at jeg "ikke var suicidal", enda jeg hadde skadet meg selv og hele familien var i krise. På en side var legen i kamp for meg, men på en annen side følte jeg hun motarbeidet meg hva angår hjelpetiltak som medisiner og innleggelse ved behov.