Asker Legesenter AS

Må alltid vente minst 30 min, og når jeg først kommer inn til han er han helt uinteressert, og det virker som at han vil ha deg tidligst mulig ut.
Merkes at han har for mange pasienter, når han har 5 pasienter på venterommet samtidig mens andre leger har 1 eller maks 2. Ekstrem samlebåndsmeltalitet, virker som at han kun vil tjene mest mulig penger.
Styr unna! Her blir du ikke hørt og han har heller ikke respekt for andres tid enn sin egen

Noddeland er en dyktig og arbeidsom lege. Han er varm og forståelsesfull. Han har integritet . Dyktig nann !

Jeg har vært hos Øksnes ved to anledninger, begge gangene på hastetime, og begge gangene med mine små barn i barnehage-alder. Han er ikke min fastlege. Jeg opplevde han som kunnskapsrik og hyggelig nok, med dessverre og som arrogant og lite empatisk. Jeg synes ikke han møtte mine barn, eller meg som mor, på en hensiktsmessig måte i en sårbar situasjon. Ved begge anledninger har han tatt avgjørelser om videre behandling, uten å verken drøfte med meg, eller forklare på forhånd. Jeg har full tillit til hans medisinske kompetanse, men ønsker selvsagt en redegjørelse først. Mulig han har bedre "lag" med voksne pasienter. For øvrig fornøyd med Asker legesenter.

Lomax er imøtekommende og hyggelig som person.

Hun kan imidlertid utvilsomt tilskrives karakterbeskrivelsen "Flink pike". Og dette kommer på godt og vondt.

Det er naturligvis fordelaktig med en lege som er pliktoppfyllende - men hva skjer når pasienten sliter med en diagnose som legen hverken har lært om på skolen, ei heller fått erfaring med? Hvordan kan, og bør, hun best håndtere en pasient med Long Covid?

Jeg har slitt med Long Covid i 2 år, og hatt Lomax som fastlege det siste året. Det var svært skuffende å innse at hun fra dag én hadde låst seg fast til det faktum at Long Covid er en diagnose hun ønsker å ha minimalt med å gjøre. Hvilke implikasjoner får det for meg som pasient?

Jo - hun har tilnærmet ingen forslag til hva slags tester og behandlinger jeg kan prøve ut. Ethvert forsøk fra min side hvor jeg foreslår henvisning/behandling/prøvetakning blir resolutt slått ned på "da det ikke finnes kliniske bevis". Problemet er: Det finnes vanskelig kliniske bevis for en diagnose som ikke har eksistert i mer enn 2-3 år. Men betyr det at man skal la være å utprøve etablerte (og sikre) behandlinger med minimale sideeffekter? Betyr det at man skal sette opp en ikke-empatisk vegg i møte med pasienten?

Det er sikkert mye positivt man kan si om Lomax - men hun bidro dessverre bare til at mitt sykdomsforløp fortonet seg verre. Og det er vel ikke det en lege, i kraft av å være den sykes fremste tillitsperson, skal gjøre?

God bedring, og fatt mot, til dere som føler dere i en håpløs situasjon! :-)