Didrik Hægeland

Jeg opplevde ham som kunnskapsrik, men nedlatende i kommunikasjonen – blant annet ved å snakke til meg i tredjeperson, noe jeg aldri har opplevd tidligere. Han stilte få spørsmål for å forstå min situasjon, og virket mest opptatt av å trekke raske – og etter mitt syn – feilaktige konklusjoner. Samtalen dreide seg i stor grad om diagnostiske kriterier før han hadde dannet seg en helhetlig forståelse av problematikken.
Han truet med å avslutte behandlingsforløpet dersom jeg ikke aksepterte hans premisser for årsakssammenhenger og symptomer, selv om jeg ikke kjente meg igjen i disse og ønsket videre dialog. Han illustrerte dette ved å knipse med fingrene for å vise hvor raskt han kunne få et slikt vedtak gjennomført.

Flere av spørsmålene var unyanserte og bygget på falske dilemmaer. Fordi de ikke kunne besvares med et enkelt «ja» eller «nei», forsøkte jeg å gi nyanserte svar. Dette ble omtalt som kverulering, og igjen brukt som begrunnelse for å true med å avslutte behandlingen med gjentatt knipsing.

Da jeg ba om at det i epikrisen skulle stå eksplisitt hvorfor jeg ble avvist fra videre oppfølging av lege og medisinutprøving, til tross for at han selv mente det kunne være hensiktsmessig, svarte han at han ville formulere seg mer vagt for å hindre at jeg tok saken videre til advokat. Om dette faktisk var sagt i spøk eller alvor er uklart, men for meg fremsto det som et usaklig svar på et seriøst spørsmål med betydning for min videre helse.

Samlet sett opplevde jeg ham som uprofesjonell, forutinntatt og lite forståelsesfull, med hovedfokus på å ivareta egen autoritet, til tross for at denne aldri ble utfordret. Det er mulig dette var et enkeltstående tilfelle, men basert på opplevelsen anbefaler jeg å søke en psykolog som er mer opptatt av helhetsforståelse, gjensidig respekt og god kommunikasjon - en dyktig terapeut, ikke bare en som har lest faget sitt.