Tilsvar til vurdering

Heldig å ha som fastlege

Ved tidligere anledninger har jeg opplevd møte mellom fastlege og pasient som en rask affære. Pasient bes i første omgang å fortelle hva man plages av, hvor fastlege deretter stiller en serie raske oppfølgingsspørsmål til hva som er blitt fortalt. Etter et par minutter med tastetrykk har fastlege stilt sin diagnose, skrevet ut nødvendig(e) resepter, og er så klar til å sende neste pasient inn døren.

Etter å ha besøkt min midlertidige fastlege Marius Ryengen har jeg dannet et nytt bilde av hvordan forholdet mellom fastlege og pasient kan og bør være. I løpet av mine få, men lange, legetimer hos Ryengen har jeg fått muligheten til å ikke bare fortelle om mine fysiske plager, men også anledning til å fortelle om hvordan ting er i hverdagslivet. Jeg har inntrykk av at Ryengen er av den mening at veien mellom skade/plage og årsak vanligvis blir forenklet, og i stedet har røtter andre steder enn først antatt.

Det har aldri oppstått noen situasjon hvor pasient har følt at det har utspilt seg en enveisdialog fra lege til pasient, hvor lege etter kort tid har oppgjort seg en formening om årsak til plagen, men i stedet satt seg tilbake og virkelig lytter til hva pasient har på hjertet.

Ryengen var også veldig villig til å prøve å finne passende tider til neste oppfølgingstime, hvor han viste stor fleksibilitet avhengig av pasientens ønske, alt dette til tross for at plagen ikke trengte umiddelbar oppmerksomhet og behandling.

Jeg har derfor etter mine timer med Ryengen ikke bare funnet frem til en god fastlege, men også en god samtalepartner.