Helse Øy

Å skrive ekte og fine ord av Agne føles som det minste jeg kan gjøre, for det hun har gitt meg, er så mye større. Hos henne har jeg fått noe helt uerstattelig: trygghet, forståelse og ekte hjelp til å ta styringen i eget liv. Jeg kan med stolthet si at jeg har blitt sjåfør i mitt eget livsreise.

Agne har en sjelden evne til å kombinere faglig dyktighet med en varm, menneskelig tilstedeværelse. Hun har utfordret meg på en trygg måte, og vist meg at det som virker nytt, skummelt eller ukomfortabelt, ikke er umulig. Det har blitt en livsregel jeg bærer med meg hver eneste dag og takket være henne møter jeg hverdagen med mer mot og håp.

Det er sårbart og skummelt å åpne seg for noen andre, spesielt når man har opplevd avvisning tidligere. Men hos Agne ble jeg møtt med respekt og omtanke fra første stund. Jeg ble tatt på alvor og omtanke hver eneste gang.

Samtalene våres føltes aldri som "bare en time", men som meningsfulle møter mellom to mennesker, hvor mitt velvære sto i sentrum. Hun lytter med nærvær, og sier de tingene som trengs i det øyeblikket, akkuart når man trenger det mest. I en av livets tøffeste og mørkeste perioder var hun der - med varme, kloke og ærlige ord og små, viktige øyeblikk av omsorg som gjorde en enorm forskjell.

Jeg kunne ikke bedt om en bedre psykiater. Agne er en fagperson og et medmenneske av sjelden kvalitet, og jeg er dypt takknemlig for all hjelpen og støtten jeg har fått.

Kort ventetid, men mye surr. Har opplevd flere ganger at psykiateren påstår å ha sendt ut informasjon / lagt inn resepter som ikke har blitt gjort. Når jeg påpeker at ting ikke har blitt gjort eller at hun sier hun har sendt meg noe som hun ikke har, påstår hun hardnakket at jeg tar feil (selv om jeg selv kan logge inn på HelseNorge eller lese meldingsloggen mellom oss). Dette skapte mye usikkerhet for meg, da jeg følte at jeg ikke ble trodd og at "skylden" for informasjonsglipper alltid ble lagt på meg.

I tillegg kommer psykiateren med mange antakelser om meg som person, som ikke stemmer, uten å faktisk kjenne meg. Etter første time fikk jeg beskjed om at "du er X, Y og Z, og sånn er det" og beskrivelsen har absolutt ingenting med meg å gjøre. Det oppleves som at dersom man ikke jatter med og later som hatten passer, så får man ikke den hjelpen man vil ha.

Glad det er over.

Etter over 2 år i terapi hos Agne Steine, valgte jeg å avslutte “behandlingen” min hos henne. Jeg burde gjort det lenge før det!

Jeg har i Steine opplevd en psykiater som var nedlatende, arrogant og ekstremt lite empatisk. En kald kvinne med et glatt ytre.

Under terapien opplevde jeg å bli møtt med uttalelser som “få deg en sugardaddy” og “når du blir pen (les slank) kan du få deg en kjæreste”.

Jeg har opplevd press på meg for å bli “sukker uavhengig”, slutte å spise karbohydrater og trene mye. Dette skapte stor usikkerhet og dårlig selvbilde hos meg.

Det var lite struktur over forløpet jeg hadde hos Steine og jeg opplevde ikke fremgang i løpet av de 2 årene - tvert imot fikk jeg det langt verre.

Jeg opplevde å bli utsatt for gasslighting. Når jeg tok opp ting jeg undret meg over etter timene, ble jeg møtt med at jeg bare hadde misforstått eller hun aldri hadde sagt det. Resultatet av dette ble en kjempe usikkerhet på meg selv og mine opplevelser i og utenfor timene.
Alt i alt vil jeg fraråde folk fra å benytte Agne Steine sine tjenester.

Jeg er uendelig takknemlig for de årene jeg har fått hos Agne Steine.
Hun er kunnskapsrik, dyktig og muligens noe utradisjonell… Med utradisjonell mener jeg at hun ikke er typen som gråter eller jatter med deg, men lar deg heller få tid til refleksjon til eget helbred, uavhengig om man oppfører seg som en sint 5-åring i stolen, eller man har hatt behov for å samtale seg igjennom de samme tankene til kjedsommelighet.

Det har vært essensielt viktig for meg å bli klar over at jeg tidligere var veldig avhengig av å bli bekreftet til enhver tid, noe som gjorde at jeg følte alle andre hadde svaret eller bestemte hvordan jeg måtte tenke/føle/tro/handle.
De første samtalene med Steine, bar nok preg av at jeg ventet på hennes bekreftelse på rett og galt, noe jeg er veldig takknemlig for at hun ikke ga meg, for det er kun jeg selv som må jobbe meg igjennom denne usikkerheten, men på veien fikk jeg strategier og nøkler å ta i bruk.
Det tar tid å bli trygg på at man ikke er feil, når man hele livet har trodd man alltid har vært feil.

Jeg er vokst opp med en tanke om at man skal gråte med de som gråter, men noen ganger trenger man mennesker som viser sin empati med stødig kunnskap, nye tanker og ærlighet. Agne Steine har verken mangel på empati eller forståelse, tvert imot, - i steden for å si det du syns er behagelig å høre, ivrer hun for at den enkelte skal bli sjef i eget liv.
Alle skulle hatt en Agne i sitt liv.