Lervig Legekontor

Kontoret er alltid veldig rent og ryddig.

Legen kunne bli litt mer organisert; det virker som hun har litt vanskeligheter med å holde styr på alt. Kommunikasjon med de ansatte også kunne ha vært bedre.

Hadde noen problemer med å kommunisere med henne; virket som om hun ikke tok meg for alvor nar jeg fortalte henne om det jeg opplever.

Jeg har alltid strevd med å finne medisiner som ikke har for ubehagelige bivirkninger for den kroniske sykdommen min. Jeg skulle til Saima for å snakke om ny medisinutprøving. Under samtalen opplevde jeg henne som uempatisk, mistroisk og nedlatende. Det var såpass ubehagelig at jeg begynte å grine under samtalen ... Jeg byttet fastlege med det samme jeg kom hjem.

Lege Løfsgaard var på tiden, sympatisk og grundig. Kudos.
Men kontorpersonalet?? Nei takk! Det var tre ventende pasienter. Én (utenom meg) skulle ta en blodprøve. Jeg sa ifra at jeg skulle trekke blod og fikk beskjed om å sitte i ventesonen. Den andre pasienten ble tatt etter drøyt ti minutter, ok, lovende… Jeg ventet. Og ventet. Etter 35 minutter spurte en forbipasserende ansatt om jeg ventet på blodprøve… ja… og hun sukket og sjekket pc’en. Lenge. Ok, omsider ble prøven tatt, men da hadde jeg vært eneste pasient i lokalene nesten tjue minutt, totalt veldig mye mer. De må gjøre noe på system/infosiden for at de ansatte skal få beskjed om at labtester skal bli tatt!

Skulle til Saima første gang etter legebytte fra mitt forrige bosted. Har hatt flyskrekk i flere år og får beroligende for å takle det. Skulle be Saima om ny resept. Fikk spørsmål om hva jeg var redd for med å fly, og da jeg svarte at det var å dø, svarte hun med brølende latter og gjemme hendene sine i ansiktet for å fortsette å le. Videre mente hun at om noe skulle skje så ville jeg jo dø uansett, var det ikke bedre å bare være tilstede? Var så sjokkert over hennes tilværelse og håndteringsmåte at jeg ikke viste hvordan jeg skulle reagere. Endte med at jeg fikk 2 beroligende i en liten plastikkpose i hånden med samme beskjed hun hadde gjentatt minst 5 ganger tidligere «prøv å ikke ta dem da!». For meg som har håndtert dette i mange år var det utrolig vondt og slitsomt å ikke bli tatt alvorlig og ikke minst å bli ledd av for frykten min. Hun forsøkte på ingen måte å forstå hva jeg slet med, og heller gjentok bare «prøv å ikke ta». Her komme jeg IKKE tilbake!