Jeg opplever Iris som dyktig, og ikke minst imøtekommende ovenfor hva jeg som pasient har å si rundt egen tilstand. Som lege synes jeg hun skaper en trygg atmosfære, og ikke minst - hun later ikke som hun kan verken mer eller mindre som allmennpraktiserende lege. Etter å ha vært hos mer enn to håndfuller fagpersonell som alle er skråsikre i sin sak, så er hun ærlig og skriver henvisninger til spesialister slik at jeg kan få bukt med mine problemer. Ja, hun prater mye, ja hun kan oppleves som noe distrè - men jeg synes hennes måte å snakke om seg og sitt på er en måte å normalisere ulike situasjoner, og ikke minst så synes jeg personlig det viser tegn på medmenneskelighet.
"Jeg skjønner du sliter, men jeg har selv opplevd noe av det samme/har erfaring med dette gjennom andre - det går bra/det kan løses slik og sånn". Jeg synes ho har en fin måte å være menneske OG lege i det som kan være vanskelig.
Mannen hennes derimot burde vurdere et annet yrke hvor det ikke er snakk om menneskelig relasjoner. Han blander seg i ting han ikke skal blande seg i. Han er ikke min fastlege, og skal derfor ta alle henvendelser fra meg til Iris når jeg ber om dette, uten å stille masse spørsmål.
