Tilsvar til vurdering

Man kommer langt med empati

Fra det øyeblikket jeg kom inn på kontoret hennes følte jeg meg til bry fordi hun var på etterskudd. Prøvde å fortelle om symptomer og flere plager jeg har hatt over lengre tid men hun var kjapp med å avfeie meg og var ikke særlig interessert i å lytte. Virket som om hun ville gjøre undersøkelsen (som gjaldt å ta et par prøver) for så å sende meg hjem uten å ha snakket noe særlig.

Før jeg satte meg opp i stolen fortalte jeg om at jeg har blitt utsatt for voldtekt og at det derfor kunne skape reaksjoner hos meg under undersøkelsen. Hun ga ikke noe nevneverdig respons på dette men ventet til jeg var på mitt mest sårbare, da hun skulle inn med spekulumet, med å spørre meg om HVEM som voldtok meg. Noe som ikke var relevant i det heletatt for undersøkelsen hun skulle gjøre. Da jeg bynte å gråte etterpå, midt i undersøkelsen, ga hun heller ingen tegn til å betrygge meg. Selve undersøkelsen hadde jeg ikke hatt problemer med å utføre om jeg hadde følt meg trygg. Er man utrygg gjør også ting veldig vondt, noe som kunne vært unngått med litt empati. Med hennes erfaring og fartstid i yrket skulle man tro hun hadde god erfaring med slik problematikk og hvordan man skal behandle mennesker i åpenbar smerte. Hit kommer jeg ikke tilbake.