Brannstasjonen Legesenter

Nei og nei. Tok meg ikke på alvor i det hele tatt da jeg kom til han da jeg var i en vanskelig livssituasjon. Han bagatelliserte det hele og var direkte spydig og frekk slik at jeg brast i gråt og forlot kontoret i bråhast og setter aldri mine ben der mere. Følelsen av at denne legen ikke ville en vel ble altoverskyggende. Han er en dårlig lytter og heved er du advart hvis du ønsker en seriøs lege som tar deg på alvor. Den dårlige følelsen. Slik skal det ikke være. Jeg nærmer meg snart 60 og har frekventert en del leger gjennom årenes løp, så jeg vil si jeg har sammenligningsgrunnlag. Styr unna!

På mange områder er han dyktig, men mitt inntrykk er at han til en viss grad er forutinntatt og ikke alltid er for opptatt av helhetsbildet når dette bør være med i evalueringen. Han fremstår som delvis styrt av førsteinntrykk og egne følelser når det gjelder vurdering av pasient og ser dessverre ikke ut til å ha problemer med å gi råd og anbefalinger innen områder der han selv innrømmer å mangle innsikt. Dette skaper usikkerhet og sviktende tillit til behandler, samt at det i praksis kan avskjære pasient fra videre oppfølging hos mer kompetent ekspertise.

Kontordamene på brannstasjonen legesenter er fantastiske!
Eenas gir et veldig godt førsteinntrykk og man føler virkelig man har kommet rett sted!. Desverre er dette bare et spill for galleriet og det tok ikke lang tid før hun briljerte med tidenes legearroganse. Utrolig trist og skulle bli behandlet sånn et sted det man blottlegger seg fullstendig og blir så sårbar. Særlig når hun ved førsteinntrykk viser seg så empatisk og forståelsesfull. Det er akkurat som om hun nyter å kapre tillit for så å trykke sine pasienter ned. Hun er rett og slett spydig og ufin. Skulle man være så uheldig (les menneskelig) å ta til tårene fordi man er i en fortvilet situasjon mtp liv og helse, rett og slett peker hun enn ut døra og ber enn gå etterfulgt av å si at man gjerne kan bytte lege. Hun setter seg forran skjermen sin og faktisk ignorerer enn til man har gått. Jeg ba om utskrift av journalen for å få en forståelse av hvordan hun tolket meg da jeg stadig opplevde meg missforstått. Hun har også ringt meg opp på telefon og pratet til meg på en måte som absolutt ikke er respektfull. Jeg opplevde stor redsel for å være uheldig å missforstå innformasjon hun ga under hver konsultasjon. Håper av hele mitt hjerte at flere slipper å bli utsatt for denne type legearroganse. En fastlege/lege er en såpass viktig del av livet dersom man er kronisk syk. Og det å oppleve å ikke bli trodd, som et oppegående voksent menneske gjør desverre noe med enn. Jeg sliter enda med å tørre å stole på de som bør kunne hjelpe meg å gjøre livet som kronisk syk lettere å leve. Det oppleves svært vanskelig å vite at de skal skrive en form for vurdering/evaluering av meg, i frykt for at den skal oppleves ukorrekt og muligens da få konsekvenser videre i et samarbeid med ullike instanser som Nav osv.
Eenas har et nydelig ansikt og en god utstråling men jeg må desverre si at man må ikke la seg lure av det.

Synes Golding har vært en super lege, jeg har hatt problemer ( Har fortsatt ) med hodepiner og lite søvn og han har prøvd sitt beste for å komme til bunns i saken.

Som pasient så følte jeg at han hørte meg og at han ville mitt beste til alle tider, sammen så laget vi en plan på hvordan vi skulle gå til verks for å bli kvitt hodepinene.

Nå har jeg flyttet for å komme litt nærmere familie men jeg anbefaler Golding på det sterkeste, en dyktig og god lege som virkelig tar fatt i dine problemer.

Jeg byttet til henne for å prøve ut noe nytt. I begynnelsen følte jeg meg hørt og hun brukte god tid. Men etter hvert har jeg lagt merke til at det kun ligger i praten. Jeg fikk ofte beskjed at jeg måtte bare dra hjem og slappe av så ordnet ting seg. Jeg jobber i helsevesenet som kun assistent og tar derfor alt av ledige vakter som er. Dvs dag, kveld og natt. Dette går sterkt utover min døgnrytme og jeg ønsket derfor noe å sove på de få nettene jeg fikk mulighet til å kunne hvile ut. Jeg vil også legge til at jeg har slitt ellers med søvn i nesten hele mitt liv. Jeg tok med min mor for at hun kunne fortelle selv hva hun syntes ang min situasjon. Enas likte ikke at jeg hadde tatt med min mor og mente at mamma var et "uromonent" for meg. Hun hevet hånden forran min mor når mamma ville si noe. Hun ville heller ikke gå med på å prøve ut noe sovemedisin. Hun sa at jeg kunne sykmelde meg istede og ta kurs på NAV. Evt kunne jeg prøve å bytte jobbyrke. Dette provoserte meg veldig da jeg sliter fra før med skolegang og endelig har en jobb jeg trives i, men jeg holdt meg rolig og påpekte sterkt at jeg ikke følte meg hørt og forstått i denne situasjonen. Da sier hun hadebra og snur hodet mot daten og etterfulgt av "hvis ikke jeg var fornøyd så kunne jeg bare bytte lege". Dette skuffet meg veldig at hun ikke kunne se ting fra min sin side.