Etter en lang ventetid dro jeg til Sverre Bjørnstad for å endelig løse opp i konflikter og saker. Noe av det har jeg bært på i mange år, og noe var oppstått nylig.
Vi hadde en helt kurrant første time hvor han forsøkte å stille meg spørsmål fra et skjema for å bli kjent med meg, og forsøke å forstå meg og min situasjon. Dette var helt OK.
Men allerede tidlig i andre time endte jeg opp med å bli fortalt at jeg "ikke har noe her å gjøre". Sjeldent i mitt liv har jeg blitt møtt med så lite empati og forståelse som det psykolog Bjørnstad møtte meg med.
Mannen hadde jo ennå ikke hørt hva jeg slet med. Jeg forsøkte å sette ord på det, men det er nå ikke noe man pøser ut ved første skjema, eller andre møte. Hadde det vært så enkelt hadde jeg ikke hatt et problem til å begynne med.
Jeg foreslår at Bjørnstad lærer seg å lytte, og muligens stille oppfølgingsspørsmål som beveger seg noe mer enn på ytterste overflate. Ved overfladiske spørsmål kan det fort hende at svarene blir likedan.
Fra mitt perspektiv drar man simpelthen ikke til en psykolog for å prate, om man ikke virkelig har en bør eller lignende som man bærer rundt på! Jeg hadde derfor forventet mer av en erfaren psykolog. Han viste ingen forståelse eller medfølelse for min situasjon, og stilte få spørsmål.
Med denne samlebånds-dynamikken hvor man må bevise sin rett til å bli behandlet av psykolog Bjørnstad i løpet av en til to timer, eller bli erklært som fullstendig uegnet for videre oppmøte, har jeg lite annet å si enn at jeg anbefaler alle andre å dra et annet sted om du ønsker å bli møtt som et voksent, seriøst menneske.
Dette var en skrekkelig opplevelse, etter over et halvt år i kø for å få hjelp og behandling!
Mvh.
