Magdalena Marta Putyra-Lesniak

Hun har dårlig norskforståelse. Når jeg prøver å legge frem min historie sitter jeg å lurer på om hun forstår hva jeg sier. Hun takler ikke problemstillinger utenfor boksen. Selv har jeg en sammensatt helsehistorie med flere krevende diagnoser. Hun klarer ikke å finne frem i journalen viktige opplysninger. Jeg måtte ettersende opplysninger fordi hun nektet meg den eneste behandlingen som finnes for min tilstand. Ikke villig til å lytte fordi hun alt har gjort seg opp en mening.
Jeg har aldri møtt en lege så totalt blottet for interesse og empati. Passer nok best til polske pasienter. Og nå er jo Senterlegene 2/3 polsk med kun polske helsesekretærer. Når det snakkes polsk mellom sekretariatet og to polske leger, får du en følelse av å være utlending i ditt eget land.
Nå har jeg heldigvis skiftet fastlege. Gleder meg til å komme vekke derfra.

Hennes norsk er dessverre meget dårlig og mitt inntrykk er at hun heller gjetter enn spør når noe er uklart. Dette gir litt komiske konsekvenser i beste fall og i verste fall vil jeg helst ikke tenke på. Kom selv inn for helseinntyg og fikk et, så langt godt, men jeg hadde svak syn når jeg ankom og svak hørsel og god syn når jeg gikk (på papiret i hvert fall...). På aktuell myndighet etterpå når jeg leverte attesten forklarte jeg at jeg slettest ikke var døv kikket inspektøren på papiret og sukket "Magdalena ja... Skjønner. Vi retter i det."
For å si noe positivt så virker hun veldig hyggelig og snill.

Er jeg syk går jeg til legevakten.

Umulig å få time, snakker og skriver for dårlig norsk, ingen tilbakemeldinger. jeg føler meg ikke ivaretatt og hun skjønner ikke hva jeg sier. Pluss for hyggelig kontordame, men igjen: språket er viktig! Ikke OK å være på et legesenter hvor alle snakker morsmålet sitt seg i mellom.

Ikke så lett å kommunisere med ettersom norskunnskapene er veldig begrenset. Da jeg var der misforstod hun hva jeg sa og feil noterte eller ikke forstod hva jeg sa i det heletatt. Ikke en betryggende følelse for en som skulle inn på første svangerskapskontroll med første barnet. Fikk ingen form for informasjon, jeg fikk vite st jeg var gravid og det visste jeg jo allerede. Resepsjonistene måtte rette opp i feilene som legen hadde begått.