Jeg skriver dette som en direkte og kritisk tilbakemelding etter min siste legetime. Opplevelsen jeg hadde var ikke bare skuffende – den var dypt frustrerende, respektløs og vitnet om alvorlig mangel på både faglig innsikt og menneskelig forståelse.
Jeg kom til timen for å få hjelp. Jeg forklarte grundig at jeg over lang tid har hatt store problemer med vektnedgang til tross for at jeg trener jevnlig og lever svært sunt. Jeg har symptomer som tyder på mulig insulinresistens, og i tillegg en sterk arvelig risiko for diabetes. Dette alene burde vært nok til å bli tatt på alvor.
Blodprøvene mine viste ikke ekstremt høye verdier – men de viste tydelig forhøyet fastende insulin og kolesterol, og nok til at det burde ringt varsellamper hos enhver lege. Det er ikke normalt å ha slike verdier i min alder, og det er helt klart en risiko for at dette utvikler seg videre dersom det ikke tas tak nå.
Men i stedet for å møte en lege som lytter og forsøker å forstå, ble jeg totalt avfeid. Jeg ble møtt med et nedlatende og kaldt svar om at «det er ingenting jeg kan gjøre, sånn er det» – og ble bedt om å «spise sunnere og trene». Det er rett og slett provoserende, når jeg allerede har gjort nettopp det i lang tid, uten effekt. Det virket som legen ikke trodde på det jeg sa – og ikke en gang blodprøvesvarene ble tatt på alvor.
Da det ble tydelig at jeg ikke ville få noen hjelp, ba jeg selv om henvisning til en spesialist. Også dette ble avslått. Jeg satt i tårer og forklarte at jeg har kjempet med dette i mange år og endelig trodde jeg kunne få svar. Likevel ble jeg avvist. Det finnes ingen unnskyldning for å møte en pasient på denne måten.
Jeg har tidligere vært hos en vikar ved samme legekontor som tok meg på alvor, lyttet og behandlet meg med respekt. Det gjorde denne opplevelsen enda mer uforståelig.
Jeg ønsker ikke å ha videre kontakt med den aktuelle legen, da tilliten er brutt fullstendig.
