Toril Teoline Gjedrem

Jeg fikk for noen måneder siden en alvorlig diagnose. Ved første kontroll hos henne opplevde jeg at hun ikke hadde gjort noe forarbeid.Følger ikke opp undersøkelser fra sykehus. Videre, når jeg var ferdig på sykehus, fikk ingen innkallelse fra fastlegen angående oppfølging videre, noe som kommer klart frem fra epikrise fra sykehus, der det står hva hun skal følge opp. Det ble en del e-konsultasjon, men det er ikke det samme som å snakke med legen. Min opplevelse er at jeg ikke blir tatt på alvor, og jeg har en følelse av utrygghet Dette er ikke første gang jeg opplever det. Jeg savner en fastlege, som ser meg, lytter og følger opp.
Så var dét resepsjonen, Vanskelig å kommunisere med de, lite profesjonelle
Når der gjelder Gjerdem så er jeg ikke i tvil om at hun er faglig dyktig, men det virker på meg som har mye å gjøre, og at det går ut over meg som pasient.

Jeg er svært godt fornøyd med Toril. Hun er kunnskapsrik og følger meg opp på en meget god måte. Hun tar seg god tid. jeg venter gjerne utover avtalen.

Jeg opplever at lege Gjerdrem har god medisinsk kompetanse, men når det gjelder psykiske eller mentale helseutfordringer, virker hun å ha begrenset evne til å sette seg inn i pasientens situasjon. Jeg opplevde henne som lite empatisk, med en distansert og lite løsningsorientert tilnærming. Dette gjorde det vanskelig å føle seg ivaretatt. Basert på min erfaring, vil jeg ikke anbefale henne for dem som søker støtte knyttet til psykisk helse.

Jeg opplevde at denne fastlegen ikke tok mine helseplager på alvor. Hun nektet å henvise meg til gynekolog, til tross for at jeg har hatt dokumenterte, sterke menssmerter siden jeg var 12 år gammel. Jeg følte meg ikke hørt, og opplevde at plagene mine ble bagatellisert. Da jeg ble lei meg og begynte å gråte på grunn av måten hun behandlet meg på, svarte hun: «Jeg skal gi deg henvisning siden du ikke tåler å få et nei.» Den henvisningen førte senere til at jeg fikk diagnosen endometriose og ble operert – noe som aldri hadde skjedd om jeg ikke hadde «grått meg til» en spesialistundersøkelse.

I tillegg glemte hun å sende henvisning til psykolog, noe som førte til at jeg måtte vente flere måneder ekstra mens jeg var i en dyp depresjon.

I konsultasjonene opplevde jeg henne som lite engasjert og lite hjelpsom. Hun kom ofte for sent og brukte mesteparten av timene på å nikke, uten å bidra med reell hjelp.