Var pasient hos Madadi i to år før jeg ga opp og byttet fastlege.
Byttet til han i en periode der jeg trengte mye oppfølging, og gjorde han klar over dette ved første time. Han oppmuntret meg og sa at vi skulle finne ut av alt sammen, og at jeg bare kunne ta det med ro. Denne frasen gjentok han under hver legetime, men forståelse for mine symptomer hadde han ikke. Han skulle skrive ut en rekke medikamenter til meg samt sende meg til samme spesialister gjentatte ganger til tross for at det ikke ble funnet noe galt. Jeg følte meg som et komplekst problem som han bare ville feie bort til en annen spesialist som kunne avlaste han for en liten periode. Spesialistene på den andre siden hadde ikke forståelse for hans henvisninger.
Videre har han en tendens til å snakke til PC-skjermen sin mens man er tilstede, i tillegg til å uttrykke utfordringer med programvarene han må forholde seg til (visstnok ikke bare bare å skrive ut blødprøve-etikett). Siste legetime hos han dro jeg frustrert og gråtende fra, og han ble veldig sjokkert over at jeg begynte å gråte. Apatisk ga han meg et lommetørkle og sa at vi skulle vi ut av det. Der satte jeg ned foten.
Resepsjonen har gått fra å være bemannet av en høylytt, umoden ung dame som tok personsensitive opplysninger over telefonen uten måte, til å bli bemannet av en liten gjeng med introverte sekretærer som er flinke med å miste prøver de har tatt. Proft.
Så, Madadi er blid og hyggelig kar som må jobbe med sine mellommenneskelige egenskaper. Han må lære seg å snakke til sin pasient, ansikt til ansikt, og ikke trekke alt for raske konklusjoner for å behandle neste pasient. Ingen fortjener å føle at de er et problem som ingen kan løse, og det å bli fortalt at alt vil ordne seg funker ikke når det faktisk ikke ordner seg.
