Julio Garcia Salas

Dette var en veldig ubehagelig opplevelse. Jeg hadde mange timer hos han. Han sa ikke et eneste ord og til slutt gjore ikke jeg heller det. Det kunne gå 10 minutter i stillhet før han sa noe som helst. Når jeg prøvde å uttrykke at denne behandlingen ikke fungerte for meg sa han «prøver du å lære meg jobben min» «Du takler ikke stillhet».

Han satt meg opp på 2-3 timer i uken - uten at han sa et eneste ord i løp av timene. Dersom dette hadde vært mitt første møte med en psykolog- hadde jeg aldri hatt et ønske om behandling igjen. Han er brå og avslutter raskt. Viser ingen tegn til Empati eller medfølelse.

Jeg ønsket å sitte i stolen under timene, alikevell ønsket han at jeg skulle legge meg ned på sofaen og han skulle sitte bak meg uten å si et eneste ord. Den første timen min kom jeg inn å han sa «Kle av deg». Han mente bare at jeg skulle henge av meg jakken, men det kan virke som han sliter noe med Norsk uttalen sin. Det var en av mange ubehagelige opplevelser her. Jeg anbefaler på det sterkeste å styre unna. Det kan godt være det passer for noen, men da jeg leste desse vurderingene så fikk jeg endelig en bekreftelse på mine følelser rundt dette opplegget.

Jeg hadde noen timer, som jeg glemte ut, du får ingen påminnelser og må skrive ned timen selv. Dette førte til at jeg måtte betale rekninger på 800kr. Noe som også var veldig spesielt var at etter jeg gav uttrykk for at jeg ville avslutte behandlingen så sa han at det ikke lengre kostet penger. At det ikke lengre var en egenandel og betale. Dette var i Januar noe som jeg synest var veldig rart i og med at jeg alltid hadde betalt egenandel året før. Jeg ble virdere sendt fra Dps til han for å få raskere hjelp på grunn av lange ventelister. Til dagsdato gir ikke dette mening for meg, men jeg er usikker på hele situasjonen.

Du får heller ingen innsyn i hva han skriver i journalen om deg. Både meg og fastlegen min synest dette var et svært spesielt opplegg. Rommet du sitter i ser også veldig spesielt ut. Med tepper som minner om aladdin filmene. Jeg følte meg rett å slett veldig usikker og angrer for at jeg ikke avsluttet behandlingen lenge før jeg gjore. Prøvde gjentatte ganger, det virket som han hadde lite pasienter og var mer opptatt av å tjene penger enn å hjelpe. Hver gang jeg går forbi kontoret hans, får jeg en klump i magen av hele situasjonen.

Jeg opplevde dessverre ikke dette behandlingsforløpet som trygt eller hjelpsomt for meg.

Allerede ved første time kom psykologen for sent inn døren, noe som ga et dårlig førsteinntrykk. Jeg satt igjen med en følelse av at rammene var løse, og at det manglet den profesjonaliteten og tilstedeværelsen jeg forventer i et så sårbart rom.

I timene opplevde jeg lite relasjonsbygging. Det var rett på “hva vil du snakke om”, uten noe forsøk på å etablere trygghet eller samarbeid. Psykologen delte ingenting om seg selv, stilte få åpne spørsmål, og ga svært lite respons på det jeg fortalte. Samtalene føltes løse og uten retning.

Jeg opplevde også gjentatte misforståelser. Det jeg sa ble ofte tolket på måter som ikke stemte med min opplevelse, og jeg måtte bruke mye energi på å korrigere for å ikke bli plassert i en “bås” som føltes feil. Til tider ble det også lagt ord i munnen på meg som ikke var mine.

Det mest utfordrende var følelsen av utrygghet. Jeg gikk derfra med en dårlig følelse – som om jeg hadde delt sårbar informasjon med feil person. Jeg savnet en opplevelse av samarbeid, av at vi “har noe å jobbe med sammen”. Tvert imot satt jeg igjen med inntrykk av at psykologen bagatelliserte og undervurderte behovet for arbeid uten særlig godt grunnlag.

Etter min erfaring mangler denne psykologen evnen til å bygge relasjon og trygghet. For meg ble opplevelsen preget av en ovenfra-og-ned-holdning, hvor jeg følte meg stilt til veggs – som om jeg måtte bevise at jeg var “syk nok”.

Dette kan sikkert fungere for noen, men for meg ble det et utrygt rom å være i.

Til slutt vil jeg også nevne at når jeg ba psykologen direkte om at jeg ønsket å bytte psykolog, avsluttet han bare behandlingen min. Slik ble jeg skvist ut av systemet til DPS mot min vilje, og jeg blir nødt å starte prosessen med å få hjelp på nytt igjen. Dette oppleves veldig belastende, sårt og urettferdig etter så mange måneders venting.

Kan føles som jeg er i veien, kan virke brå og avvisende. Føler meg ikke tatt vare på og trygget når det er vanskelig. Av og til føler jeg meg dårligere når jeg går derifra. Viser ikke omsorg. Derimot husker han godt. Men har prøvd en annen psykolog et par ganger og det var noe annet, der fikk jeg verktøy og veiledning og støtte. Som gjorde at jeg sto stødigere i livet og reflekterte mer.

Avsluttet etter to år i terapi. For meg har timene hos Julio vært livsendrende. Fantastisk terapeut.