Jeg gjennomførte en ADHD-utredning hos Huma ved Aleris.
Hun fremstår ganske dyktig i faget sitt, og jobber veldig effektivt, som er fint hvis man ønsker at ting skal gå kjapt. Samtidig kan hun ha en litt direkte, stressende og uempatisk måte å snakke på. Hun er liksom mindre opptatt av følelsene til folk, og mer opptatt av diagnosekriterier, symptomer, medisiner og sånt. Hun styrer ofte samtalen dit hun selv vil, og det går veldig fort i svingene.
Noen ganger var det vanskelig for meg å formidle det jeg hadde på hjertet, og iblant følte jeg meg litt overkjørt.
Det som gjorde meg mest ukomfortabel var at hun ved et par anledninger satte seg på bakbena og ble veldig defensiv, bare fordi jeg spurte om ting jeg ikke visste var mulig, eller ba om en utdypende forklaring. Jeg følte liksom at jeg hadde gjort noe galt bare ved å spørre.
Den siste gangen vi snakket sammen sa jeg forsiktig at jeg egentlig ikke hadde så god økonomi for tiden, og at jeg hadde håpet på at vi kunne utnytte timen godt. Da svarte hun noe sånt som «du trenger ikke bestille time hos meg hvis du ikke vil – det er ditt valg – det tar den tiden det tar».
Hun er helt sikkert dyktig i faget sitt og jobber veldig effektivt, men hvis du er en følsom eller sensitiv person bør du nok velge en annen psykiater.
Kald og uempatisk. Får et inntav at hun ikke har noe interesse i å hjelpe eller utrede. Avbryter og overkjører. Gjør det veldig utrygt å dele. Viser ingen empati når man kjenner på vonde følelser og noterer konstant på pcen slik at man blir avbrutt hele veien. Var også forsinket til timen og ville runde av tidlig.
Oppleves som kald og lite interessert. Leser gjennom gamle epikriser imens man har samtale med henne. Spurte henne om hun ikke hadde mulighet til å ta seg 5 min til gjennomgang før man møter pasient- svar er da at velger man privat leser de ikke gjennom pga de kun får betalt for selve timen men har(vet om andre som likevel bruker litt tid til å lese seg opp).Skriver på pcen og mens man snakker så man blir avbrutt pga hun skal skrive noe som er frustrerende når man selv er en person som fort mister tråden og glemmer av hva man allerede var i gang med å si.
Får inntrykk av at hun ikke er interessert i de som ikke passer inn i de «gammeldagse» typisk gutte ADHD symptomene og legger symptomer fort over på andre diagnoser. Virker som om med en gang man har emosjonelle/reguleringsvansker at hun putter deg i boksen borderline.
