Tilsvar til vurdering

Ingen empati

Når du har hatt en blødning fire år etter siste menstruasjon så skjønner du at det er et dårlig tegn. Det er fare for at du har kreft. Det var mitt utgangspunkt da jeg kom til Kristina Sole. Og jeg var redd. Veldig redd. Redd for diagnosen og også redd for selve undersøkelsen som innebar celleprøve fra livmoren. Jeg ga klart uttrykk for min angst, men opplevde å bli møtt uten empati. «Dette er jo en ren rutineundersøkelse» fikk jeg beskjed om. Ja, det skjønner jeg at det er for legen. For meg var det ikke det. For meg var det en stor krise og en stor angst. Jeg begynte å gråte. Og ble møtt med en slags oppgitthet. Men jeg ble da tilbudt å få en sykepleier ved min side som psykisk støtte, noe som var veldig bra. Det skal Sole ha. Hun ordnet det. Men jeg stusser over at en gynekolog ikke har mer medfølelse og forståelse for det mennesket hun har foran seg. Følte meg som en slaktekylling der jeg lå på undersøkelsesbenken. En fæl opplevelse fra a til å. Når alt var over og jeg satt der foran henne så fikk jeg vite at det er bare ca.10 % av slike tilfeller som viser seg å være kreft. Hvorfor sa hun ikke det FØR undersøkelsen? Nei, Kristina Sole. Du er sikkert en glimrende lege rent faglig, men menneskelig sett er du på bunnivå.