Tilsvar til vurdering

Ensidig og konfronterende på en uheldig måte

Jeg var fornøyd med fleksibilitet i forhold til tid. Det var litt rot, men dette ble ordnet opp i. Jeg opplevde henne som frekk og ufin, basert på kommentarer som at hun "gadd ikke høre" på meg, "kunne ikke la skattebetalerne betale for dette", "det tror jeg ikke på" o.l. På forespørsel (etter avslutning) skrev hun at dette var ment som terapeutiske intervensjoner og ikke ment som å være uhøflig, noe jeg kanskje også ville ha forstått dersom hun hadde svart på mine spørsmål om metoden. Men de kunne ikke besvares, men ble bare møtt med at jeg heller måtte velge en "forklaringsterapi". Jeg tror på henne når hun sier at hun ønsket å hjelpe, men jeg forstår ikke at det kan være etisk forsvarlig å møte en person på den måten. Hvordan de ovenstående kommentarene kan oppleves på noen annen måte enn uhøflig og respektløst? Å møte pasienten der han/hun er, er tydeligvis ikke noe man gjør med denne metoden. Også lite fleksibilitet når en framgangsmåte ikke hjalp, jeg mener f. eks. at det innenfor rammen av metoden burde vært mulig å konfrontere på en annen måte enn å være uhøflig, spesielt når dette ikke synes å føre fram. Det kan være at å være uhøflig er det som er mest effektivt (hvis det funker), men kan i motsatt fall være nedbrytende. Jeg føler (i ettertid) at jeg har snakket med terapeutiske intervensjoner og ikke direkte med henne, så sånn sett vet jeg ikke hvordan hun er som person og hva hun egentlig står for. Jeg kjenner meg veldig igjen i den kritikken jeg senere har lest om metoden. Summa summarum, siden jeg kun har blitt behandlet med ISTDP av henne, så vet jeg ikke om det er hun eller metoden som jeg er misfornøyd med. Jeg mangler sammenligningsgrunnlag.