Tilsvar til vurdering

La pasienten få snakke!

Da jeg kom i resepsjonen ble jeg godt mottatt og fikk god veiledning på at jeg skulle vente på venterommet. Navnet mitt ble ropt opp og kom inn.

Ikke stor fan av den samtale biten, jeg ikke frem hva jeg ville fordi jeg fikk flere spørsmål om fortiden min som overhodet jeg ikke kunne svare på (angående medikamenter som jeg ikke overhodet jeg ikke husker navn på fra da jeg var tolv år og vil jo ikke dra foreldrene mine inn denne samtalen heller nå som jeg er voksen) fikk jo ikke noe forhånds varsel heller at dette var noe som var lurt å skrive ned eller å få mest mulig dokumentasjon på. Det var ingen disse spørsmålene som dukket opp heller: Hvorfor kom du inn i dag, hvor ligger smertene, er smertene bedre eller verre noen dager enn andre dager? ( følte jeg ikke ble sett på som en person)

Når jeg sier at jeg har vondt og sier nøyaktig hvor og hvordan jeg har det psykisk og fysisk under dette her (og da er det fra da det begynte til nå) og presiserer at jeg har blitt henvist av fastlege med dokumentasjon på hvorfor jeg er her. Da skal det være nok til å få en undersøkelse uten å sitte i et avhør.