Tilsvar til vurdering

Kommunikasjonssvikt

Jeg var veldig glad for å bli tatt inn hos Klinikk Kognito, og var pasient hos Klæbo Reitan i ca 1,5 år totalt. Hun hadde pasienter fra tidlig morgen til sen kveld, og virket både genuin og engasjert. For mange voksne, nydiagnostiserte er det gjerne komplekse problemstillinger og utfordringer det er snakk om. Også for meg. Men fra å være varm, betryggende, imponerende kunnskapsrik og påkoblet, - til å bli avvisende og delvis anklagende i tonen, skremte Klæbo Reitan meg. Epikrisen (som jeg måtte etterspørre flere ganger) inneholdt antydninger, og konklusjoner som aldri hadde vært diskutert eller nevnt muntlig. Det var problematisk å bli skrevet ut uten forvarsel. Både personlig og mtp NAV og dokumentasjonsplikt. Ønsket om en siste konsultasjon ble kontant avvist. Det er en tøff jobb å komme seg gjennom utredninger og medisinsk utprøving. Og om man ''ikke lykkes" med de første medisinene er det ikke pasientens skyld, slik det opplevdes her.
En psykiater er ikke en psykolog, og at det ikke brukes mye tid på prat og "terapi" er naturlig. Men det bør ikke gå på bekostning av respekt og pasientsikkerhet. Som medisiner bør man ikke "overraske" pasienten med konklusjoner og utskrivning, uten at det er grundig gjennomgått på forhånd. Klæbo Reitan er både forsker, nestleder i norsk psykiaterforening, professor på NTNU og åpenbart en meget dyktig kliniker,- men ekstremt presset på tid. Bør man kanskje redusere antallet roller eller pasienter noe, slik at kompetansen blir brukt best mulig?
Det ble som å starte på nytt etter å ha vært pasient hos Klæbo Reitan. Sånn bør det ikke være.