Tilsvar til vurdering

Utrygg, brysk, autoritær, belærende og avbrytende

Jeg søkte meg hit pga gode vurderinger her på Legelisten.
Merket imidlertid i første timen at det trolig ikke var rett match for meg.
Da jeg fortalte om forhistorien min, avbrøt han høylydt mens han lente seg frem, holdt frem hånden i et stopptegn og sa: "Slutt! Det er for trist! Jeg orker ikke mer!". Jeg ble perpleks og han sa ikke noe mer.
Jeg trener meg på å ytre annet enn beundring for andre, noe som var det uttrykte målet mitt i terapien. Derfor tenkte jeg ta det opp i neste time.
Arvid Strand sa selv ikke noe mer om hendelsen. Da jeg tok det opp, beklaget han og sa det var en spøk.
Imidlertid skjedde det samme ofte; han avbrøt med høy røst og likt kroppsspråk, uten at det var spøk. F.eks. fortalte jeg om to andre personer, hvorpå han plutselig avbrøt og sa høyt: "Det er utilgivelig!". Da jeg spurte om det var en spøk, avkreftet han det.
Arvid Strand hadde også oftest et ansiktsuttrykk da han lyttet, som man vanligvis har når man lukter på noe som er bederva eller råttent.
Jeg ga det flere timer for å se an, før jeg bestemte meg for å avslutte og heller finne en annen terapeut.
Måten Arvid Strand reagerte på da jeg avsluttet, gjorde at jeg angret på at jeg hadde delt noe med ham. Jeg forsøkte å pakke inn beskjeden om byttet diplomatisk, for å ikke fornærme. Han fremsto veldig såret, irritert og avbrøt høylydt for å motargumentere. Han fortalte meg at jeg avslutta pga mine tidligere opplevelser i livet. Jeg svarte at jeg avslutta på tross av tidligere opplevelser (med å måtte tie og tåle).
Han ble mer og mer irritert, avbrytende og høylydt, og jeg sa at det ble for ubehagelig til å fortsette timen. Da roet han seg ned. Det tok han imidlertid ikke med i epikrisen.
Jeg ba om epikrise og ble paff da jeg leste om den siste timen. Den er skrevet annerledes enn de andre timene, gjengir uriktig det som skjedde. Han skriver bl.a. at jeg "belærte ham" og ga "eskalerende kritikk". Det sa han ikke i timen.
Det var også trist å se hvor lite han hadde fått med seg fra timene. F.eks. fortalte jeg at flytting til hjembyen gjorde meg mindre deprimert. Han skrev om lette i depresjonssymptomer, men ikke om årsaken, og vinklet det heller som at det skyldtes behandlingen han ga.
Tidligere har jeg følt meg forstått og at situasjonene er beskrevet riktig, da jeg har lest epikriser.
Føles trist å ha delt så private ting med noen som håndterer det sånn. Det jeg lærte her er at jeg burde ha fulgt magefølelsen og avslutta etter de første timene.