Tilsvar til vurdering

Skuffet

Hei!
Min historie:
Ringte å sa jeg hadde vont, men sa jeg hadde flyttet bort for å studere, så jeg lurte på om jeg kunne få en time rundt juletider, i og med at jeg da var hjemme. (Dette var ca i 1,5 måneder frem). Jeg hadde veldig vondt da jeg spiste, spessielt da jeg spiste godteri, så jeg tenkte jeg hadde hull. Jeg sa jeg trodde jeg hadde hull, men i og med at jeg var midt i eksamensperioden ofret jeg ikke noe av min tid til å dra til tannlege før jeg skulle hjem, derfor tenkte jeg at jeg heller fikk bite tenne sammen, og heller spise mindre godetri i mellomtiden.

Da eksamener var overtstått kjendte jeg fortsatt smerter inniblandt, (gikk ikke med en konstant smerte, som jeg også sa da jeg ringte). Da jeg kom til tannlegekontoret hadde jeg time kl 8 (altså jeg var danges første pasient), men jeg ble sittende i 15minutter før jeg endelig ble ropt opp. Da jeg omsider kom inn følte jeg meg ikke akuratt velkommen. Du sa: "Ja, ok, hvor har du vondt?" så sa jeg: "Jeg har ikke vodt akuratt nå, men innimellom når jeg spiser gjør det fryktelig vodt". Det resulerte i at du ble (det virket ivertfall som at du ble) mektig irritert, for du begynte nemlig å fortelle meg høyt og tydelig at jeg hadde fått en haste time, og at viss jeg ikke hadde vont så burde jeg holde meg til mine årlige timer, (som var et halvt år til neste) (Ikke visste jeg at jeg hadde fått en hastetime? Trodde ikke hastetimer ble satt opp når det var 1,5 måned mellom bestilling og time???) I vertfall så ble jeg flau, og jeg beklaget meg. Etter litt knurring fra din side, så du inn i munnen min en stund, før du bad din hjelper om å ta bilde. I sinnet glemte du to "gummidotter" inne i munnen min... Din hjelper tok først et bilde, men det ble for dårlig, så du sa hun måtte ta et nytt. Dette var heller ikke tydelig, så du trampet ut i gangen for å gjøre det selv. Du fikk det til da, den skal du ha! Du sa ikke et ord, men kropsspråket ditt gjorde at jeg satt der og følte at alt var veldig ubehagelig. Etter å ha konkludert med at jeg bare hadde noen begynnelser til hull, gav du meg igjen en lekse om at jeg ikke skulle tilkalle tannlegen utenom min årlig sjekk, med mindre det var KRISE. Jeg beklaget meg igjen (men du sa ingenting om at det gikk greit, du svarte aldri på mine beklagelser). Dette betalte jeg for, riktignok ikke mer enn 20%, i og med at jeg da var 19år, men nok til å dekke din lønn for de 15 minuttene jeg var inne hos deg. Så hvorfor være så sint? Dette var som sagt når jeg var 19år og betalte 20%. Nå blir jeg 20, og skal betale 100% for å få tennene fikset. Jeg kom ut hos deg med en klump i magen, og bestemte meg idet jeg forlot bygget at jeg aldri skulle sette mine ben der igjen. Synes på en måte at det er trist at tannlegen er kommunal, i og med at det ikke rammer den enkelte tannlege om den oppfører seg dårlig og "minster kunder", men faktisk "statskassen".

Jeg er, tro det eller ei, ingen person som daglig kritiserer samfunnet, leger, tannleger, nav og skolesystemet. Jeg har faktisk alltid vert fornøyd med dere, men denne gangen følte jeg meg flau, og det ble ubehagelig.

Vi sees desverre aldri igjen, ikke pga trass, men pga jeg følte ubehag, og føler meg fortsatt litt flau over sitasjonen, fordi det virket som du synes jeg var en hypokonder.
(Det er lov å ha en dårlig dag, men en må faktisk lære seg å ikke la det gå ut over andre, spessielt ikke "kunder")