Tilsvar til vurdering

Forhåpentligvis bedre på fysisk sykdom enn psykisk

Har brukt lang tid på å skjønne hva som skjedde på legekontoret i november 2017. Jeg møtte opp til min første time med tusen tanker og bekymringer i hodet, noe som ikke er uvanlig. Jeg satt med store spørsmål ingen har svar på, men det å gi en angststappet og suicidal person enda mer å bekymre seg for, var ikke særlig kult eller profesjonelt. "Jeg sliter med å komme meg ut av soveromsdøren," forteller jeg. "Du skal kjøpe piggsko. Du skal gå minst 1 time i skogen. HVER DAG."

Det føltes helt absurd. Har jeg virkelig vært så idiot at løsningen er så enkel som piggsko? Jeg klarte én tur rundt Sognsvann på 45 minutter, uten piggsko. Hvilke sko jeg skulle kjøpe, var jeg minst tolv tusen vurderinger unna, og jeg har enda en oppgave jeg henger etter på - mer nøyaktig 90 timer med skuffelser. Høsten og vinteren var tyngre og lengre enn noen sinne, og jeg har aldri følt så intenst på behovet for å forlate alt og alle. Min allerede veletablerte legeskrekk ble nok en gang forverret, og jeg ble rett og slett nødt til å bytte lege.

Tviler ikke et sekund på at Orlin er dyktigere på fysiske plager, men må si meg enig i tidligere kommentarer om at det er paradoksalt med en lege som kun kan hjelpe friske mennesker.

Vær så snill, kjære leger, ikke gjør slikt med oss sårbare og livredde. Ofte er det eneste vi trenger at noen faktisk prøver å forstå.