Knut Ivan Rasmussen

---

Hei.

Når det gjelder denne kommentaren så er det jo leit at han/ hun ikke følte at han/ hun ikke ble møtt på «riktig måte».

Det hørtes imidlertid ut for meg som at det refereres til en såkalt innkomstsamtale (altså første samtale), og da er det vanlig å stille mange generelle/ generiske spørsmål, uten at dette nødvendigvis betyr at psykologen bevisst prøver å unngå ett eller annet bestemt tema. Andre ganger venter man med å gå inn i ting av andre grunner.

Det er psykologens jobb å vurdere når man skal gå inn i ting og på hvilken måte. Men helt generelt er målet å gå inn i de vanskelige tingene, og hjelpe pasienten møte og takle disse.

Ellers, dersom dette var første time, som det hørtes ut som, så er det litt tidlig å gi konkrete råd.

Dessuten skal psykologer være forsiktige med å gi konkrete råd, spesielt hvis det er første time eller hvis man ikke opplever å enda ha oppnådd en trygg og god allianse med pasienten (som det høres ut som det ikke var oppnådd i dette tilfellet på gitt tidspunkt).

Når det gjelder å sette opp flere timer i forveien så er det flere praktiske grunner for det, blant annet å sikre at pasienten settes opp på et forløp som er forutsigbart, samt det å sikre pasienten tider fremover før de blir booket av andre. De fleste setter nok pris på dette.

Hvis man ikke setter pris på at man blir tilbudt muligheten til å sette opp flere timer, er det ikke noe problem at man ikke setter opp flere timer, det er bare å si fra at man ikke ønsker det.

Noen ganger, og det virker som det gjelder her, har nok pasienten en klar idé og bestemte meninger om hvordan psykolgen skal utføre arbeidet sitt, og når det ikke samsvarer med forventningene er det lett å føle seg avvist eller lignende (dersom man er sårbar, som det nevnes). Og da et det lett å ty til sinne, f.eks. ved å prøve å devaluere (snakke ned) psykologen, for å slippe å føle på de vonde følelsene.

Det er altså helt vanlig å devaluere psykologen dersom man har vond «bagasje». Dette kalles generelt ‘overføring’, dersom det foreligger relasjonelle traumer i pasientes tidligere liv. Dette har en tendens til å spille seg ut i terapien, og det er vanlig at de negative følelsene retter seg mot terapeuten.

Andre ganger er psykologen (inkl meg) ikke så flinke som vi helst skulle vært.

Jeg vet ikke om det er det som har skjedd her, men jeg gjør mitt beste for at de som kommer til meg skal føle seg ivaretatt, og jeg prøver å ta tak i problemene på en så direkte og effektiv måte som mulig. Jeg er alltid ute etter at pasienten skal få det bra så raskt som overhodet mulig, - et ansvar jeg ikke tar lett på, og som gir meg mye glede og mening i hverdagen.

Jeg håper uansett at du som skrev denne kommentaten under «please avoid!» etterhvert fikk den hjelpen du trengte av en annen.

Alt godt.

Hilsen KI

Besvart av Knut Ivan Rasmussen