Yarlini Devairakkam

Jeg har hatt Yarlini som fastlege noe år, og har i perioder brukt henne en del. Hun er alltid nøye med å lytte - og også å diskutere behandlingen med meg. Jeg anbefaler henne!

Hun er til stede og interessert. Forsøker å se sammenhenger og tar meg alltid på alvor. Unorsk i ordets mest positive forstand, fremstår som et menneske av kjøtt og blod, kan snakke om løst og fast, og gir meg alltid lavere skuldre enn jeg hadde da jeg kom. Innser sine begrensninger, og har henvist meg ved behov uten at jeg har måttet overbevise henne om nødvendigheten av dette. Alt en fastlege skal være i mine øyne!

Etter planlagt behandling, hadde jeg time hos legen for videre vurdering av sykemelding. Før jeg fikk snakket ferdig hadde hun allerede bestemt at jeg skulle være fullt sykemeldt en tid til, for så å si at jeg det var viktig at jeg begynte å jobbe snart. Legen var overhodet ikke orientert om min helse, til tross i meldinger fra beh.sted. Hadde i utgangspunktet en vanlig legetime, men fikk beskjed om at hun hadde dårlig tid, og resten av timen måtte utsettes. Hadde allerede avtale fra en tidligere time, som skulle tas opp denne gangen... Alt annet jeg skulle ta opp, og som skulle følges opp ble avfeid som bagateller, og bivirkninger av en behandling hun ikke har kjennskap til. Men som hun skulle sjekke opp i. Unødvendig, for hadde hun hørt etter/ lest journal hadde hun sett at dette oppstod før, og ikke i sammenheng med behandling. Dette har skjedd før. Alle kan ha det travelt... Men nei, kunne likegodt latt være å gå til henne, annet enn "vurderingen" av sykemeldingen.

Gikk til Yarlini fordi jeg følte meg slapp og ønsket å skjekke opp i om det kanskje kunne være kostholdsmangler med i bildet, som jeg har slitt med tidligere.

Legen ville heller snakke om mine psykiske forhold, og begynte etterhvert å slenge ut en masse diagnoser i løse luften (depresjon, ME). Hun lot meg ikke fullføre setninger noe som gjorde at jeg etterhvert ble lei meg og begynte å gråte.

Da jeg gråt sa hun (etter en ti minutters overflatisk samtale, at jeg måtte utredes for dyp depresjon (dette til tross for at hun i begynnelsen, da jeg kom inn, sa at "du er ihvertfall ikke deprimert).

Hun kommenterte stadig vekk hvor mange minutter legetimen hadde vart: "nå har vi brukt 20 minutter" og endte opp med å hente neste pasient inn i rommet da jeg fortsatt satt gråtende på legestolen.

Ved siden av dette var det tidspunkt hvor legen lo vekk noen av mine egne forslag, for eksempel at jeg ville testes for B12-mangel og stoffskifte. Hun kommenterte også at jeg sjeler litt på det ene øyet (hva betyr vel det når hun ikke er optiker?)

Syns det er veldig fint at en lege vil snakke om psykiske forhold, men ikke på en måte som får pasienten til å føle seg konfrontert og ikke hørt.

Yarlini er sikkert en god lege når det kommer til konkrete fysiske diagnoser, men syns hun med fordel kunne stilt seg mer empatisk og lyttende ovenfor pasientene sine.