Jeg hadde Tveråmo som fastlege i 2 år og har vært innom i to tilfeller
1.) Første gang var en time med min datter på da 1,5 som hadde hatt omgangsyke i 9 dager og som virkelig begynte å se litt magert ut. "Hva vil du at jeg gjør, sånnt går over av seg selv" var den empatiske diagnosen som legen kom med. Kanskje helt sant, men det følte som om jeg forstyrte han med min time. Hva med en "bedre en sjekk for mye enn en for liten og god bedring" og noen gode råd for hva man kan gjøre selv?
2.) Men ok alle kan ha en dårlig dag, så jeg byttet ikke da. Andre gangen var i forbindelse med svangerskap. Der gjorde jeg tabben å fortelle han bli og glad at jeg hadde vært på tidlig ultralyd dagen før og at alt var greit 5 fingre og alt. Det var nok for legen til å konkludere at jeg var en overbekymret type. Jeg vet ikke om han var fornærmet fordi jeg hadde gått til en privat lege for dette, men det var umulig å endre meningen hans. Jeg har hatt en litt langvarig fødsel første gangen og måtte bli satt i gang. Svangerskapet ellers var helt ukomplisert og avslappet. Men i følge denne eksperten var det "min feil" at det gikk så treg sist, fordi "da hadde jeg sikkert også lest så mye". (Han var forresten ikke min lege den gangen). Det var nokså sårende og upassende å si, nettopp fordi det er ikke så mye valg når man ligger der på sykehuset og vente til naturen går sin gang.
Noen andre utsagn:
-"Er du en sånn som leser mye?"
- "Du bør slutte med det(lese) fordi, folk blir helt stresset av det."
-" Du bør ikke stille så mange spørsmål, fokuser heller på å handle babyklær."
Grunn 1 til at jeg byttet lege:
Når du føler deg forhåndsdømt som en overbekymret hypokonder når man kommer innom 1 gang på 2 år.
Grunn 2
Når til og med den dyktige sekretæren føler behov for å unnskylde de frekke merknadene og legge til at han innerst inne er en bra lege er det vel på tide å bytte lege. Man går til en lege når man føler seg dårlig og bli bedre, det er vel ingen grunn til å føle seg enda dårligere når man kommer fra timen.
Min ideele lege bør være flink på mennesker for å kunne diagnostisere og flink på medisin for å kunne velge riktig behandling. Del 1 blir veldig vanskelig når man ikke hører på patientene og nedbryter dem sånn som så mange her på siden beskriver. Og det hjelper det vel lite med å kunne medisin når patientene er vettskremt om de blir hørt i det hele tatt.
