Marit Rønne

Etter å ha hatt Marit som fastlege i mindre enn et år, har jeg nå bestemt meg for å bytte. Jeg sjekket ikke vurderingene av henne som lege før jeg valgte henne, og etter å ha lest vurderingene her ser jeg at det burde jeg ha gjort. Er enig i det meste som blir sagt her- hun tar deg ikke alvorlig med mindre du er døvvsyk, har dårlig tid og ser mer på pcen enn på deg. Sjeldent øyekontakt, selv under samtaler. Hun stiller seg stadig tvilende til undersøkelser eller prøver jeg ønsker å ta, og har ofte måtte beklaget at hun avskrev problemene som viste seg å være reelle (nå skal det sies at jeg har vært plaget mye og vært mange ganger hos henne det siste halvåret). Kjenner meg ikke igjen i at hun har god husk; hun har stort sett aldri fått med seg hvorfor jeg kommer, og husker ikke tidligere sykehistorie (virker heller ikke interessert i denne). Ja, hun er punktlig, rask og effektiv - men kald, dømmende og fraværende. Er fornøyd med kontoret og de som jobber der, og spesielt at man kan bestille timer på sms. Dette hjelper dog ikke når det føles som legen ikke ønsker å ha deg der. Det eneste jeg har opplevd som positivt er at hun tok meg seriøst når jeg trengte sykemelding fra jobb.

Jeg byttet fastlege da jeg som student flyttet til Trondheim i år. Jeg må innrømme at etter å ha lest vurderingene av henne her, hadde jeg ikke noen særlige forhåpninger. Men jeg ble veldig positivt overasket! Hun tok seg god tid til å svare på alle spørsmålene jeg hadde og var veldig koselig og omtenksom! Anbefaler absolutt Marit! :)

Jeg har vært hos Marit Rønne tre ganger, og alle gangene opplevde jeg å bli godt tatt imot. Hun tok seg god tid til å snakke med meg, tok meg på alvor og var både blid og hyggelig. Jeg er svært fornøyd med Marit som lege.

Først og fremst veldig stresset stemning, om å gjøre å få meg ut av rommet nesten før jeg fikk fortalt hvorfor jeg var der. Følte ikke jeg ble tatt seriøst, og ble snakket til på en meget nedlatende måte.

Under et legebesøk måtte jeg nærmest tvinge henne til å henvise meg til undersøkelse på sykehuset. Hun visste "sannsynligvis" hva som var galt, selv om "det ikke var vanlig for folk på min alder". Ja, hun stilte riktig diagnose (utifra undersøkelse på sykehuset), men gjorde meg veldig usikker under legetimen og jeg synes besøket var langt fra hyggelig. Når man har så sterke smerter i magen at man ikke klarer å stå oppreist, er det så mye å kreve en ultralyd, selv om hun "sannsynligvis" vet hva problemet er? Svekket min tillit og trygghet betraktelig.

Har i vinter hatt veldig dårlig allmenn tilstand. Selv om jeg forklarte at dette gikk hardt utover studier/hverdagen min og ba om hvilken som helst hjelp eller råd, fikk jeg kun til svar at jeg måtte tåle å være litt slapp på vinteren og at jeg var blant annet LAT. Kan med sikkerhet si at jeg ikke var dårlig på grunn av latskap!!

At man skal måtte føle seg så dum og dårlig etter et legebesøk at man er på gråten er helt forkastelig. Har vært mye innom legesenter/sykehus på grunn av mange års sykdom og aldri opplevd maken til behandling. Spesielt om noen sliter med sykdom som "man ikke ser", ikke gå til denne legen. Har vist meg null forståelse eller interesse til å hjelpe.