Unni Britt Velle Sørli

Jeg dro mange ganger til henne grunnet smerter i brystet og var redd det var noe farlig. Hun sa hele tiden at det bare var angst, men ville ikke videreføre meg til psykolog, hun ville jeg skulle komme å prate med henne. Jeg var mye redd da det svei noe enormt i brystet mitt som gjorde at jeg dro mye til legevakten. Til slutt dro jeg til privat lege som sa at det kunne være sure oppstøt og fikk time til gastroskopi. Der fant de også en liten betennelse i spiserøret mitt. Da jeg tok dette opp med henne var alt hun sa «den var liten». Og at jeg hadde pådratt meg den på grunn av angst.

Grein hver gang jeg hadde vært hos henne da jeg aldri ble trodd på. Og nå ironisk nok sliter jeg med helseangst.

Jeg hadde en legetime i dag og sitter igjen med en vond følelse av å ikke bli tatt på alvor. Jeg opplevde ikke å bli verken sett, hørt eller møtt med forståelse. Jeg er psykisk utslitt og søkte hjelp fordi jeg trengte en sykemelding for å kunne hente meg inn. I stedet ble jeg avvist uten at legen viste noen vilje til å lytte til hvordan jeg har det. Fordi jeg ikke hadde en fysisk sykdom, mente legen at jeg fint kunne dra på jobb – til tross for at jeg forklarte at jeg har det svært tungt psykisk akkurat nå.

Det gjør vondt å ikke bli trodd eller møtt med empati i en sårbar situasjon. Jeg trengte hjelp, og følte meg helt avvist.

Jeg mener at legen har brutt sine plikter ved å:
1. Nekte å gi meg en nødvendig 100 % sykemelding til tross for tydelige medisinske behov.
2. Behandle meg med en respektløs og nedlatende holdning.
3. Ikke ta hensyn til at jeg er gravid og at helsen min bør prioriteres.

Så dumt på meg da jeg fortalte om kronisk diagnose og sa jeg så «for frisk ut til å ha den». Dro aldri tilbake.