Unni Britt Velle Sørli

Jeg hadde en legetime i dag og sitter igjen med en vond følelse av å ikke bli tatt på alvor. Jeg opplevde ikke å bli verken sett, hørt eller møtt med forståelse. Jeg er psykisk utslitt og søkte hjelp fordi jeg trengte en sykemelding for å kunne hente meg inn. I stedet ble jeg avvist uten at legen viste noen vilje til å lytte til hvordan jeg har det. Fordi jeg ikke hadde en fysisk sykdom, mente legen at jeg fint kunne dra på jobb – til tross for at jeg forklarte at jeg har det svært tungt psykisk akkurat nå.

Det gjør vondt å ikke bli trodd eller møtt med empati i en sårbar situasjon. Jeg trengte hjelp, og følte meg helt avvist.

Jeg mener at legen har brutt sine plikter ved å:
1. Nekte å gi meg en nødvendig 100 % sykemelding til tross for tydelige medisinske behov.
2. Behandle meg med en respektløs og nedlatende holdning.
3. Ikke ta hensyn til at jeg er gravid og at helsen min bør prioriteres.

Så dumt på meg da jeg fortalte om kronisk diagnose og sa jeg så «for frisk ut til å ha den». Dro aldri tilbake.

Har vært hos denne legen, og har alltid blitt møtt med arroganse, nedlatende blikk og liten vilje til å imøtekomme meg som pasient. Ved to anledninger har jeg måttet dra til legevakten for å få adekvat hjelp. Jeg kan ikke tenke meg å gå til denne legen igjen.