Arnulf Heimdal

Mitt inntrykk er at han ikke er tilstrekkelig interessert og ikke lytter godt nok. Jeg måtte forklare situasjonen min på nytt hver gang jeg kom, slik at jeg følte at han ikke stilte forberedt til timen eller ikke husket hva vi snakket om forrige gang. Jeg opplever også at han er for rask til å konkludere.
Pluss for at han tok initiativ til å involvere spesialisthelsetjenester.
Pluss for at han har god tilgjengelighet.

Jeg fikk telefonkonsultasjon med denne legen da min fastlege ikke var til stede. Jeg opplevde legen som arrogant og nedlatende. Jeg er også forundret over måten han snakket med meg som pasient. Jeg kommer aldri til å bruke denne legen igjen.

Jeg er omtrent midt i livet og har siden fastlegeordningens innføring i 2001 innehatt tre fastleger inkludert Heimdal. De to foregående legene var begge godt voksne kvinner med faglige som empatiske sider - slik jeg opplevde det den gang. Da jeg skiftet til Heimdal for noen år tilbake oppfattet jeg han som vanskelig og arrogant med umiddelbare tanker om å bytte, i og med at jeg var vant til å kunne snakke med fastlegen om det jeg enn følte at jeg kunne snakke om, som ikke nødvendigvis var så mye. Jeg valgte, eller kanskje ikke gadd, å bytte og er glad for det den dag i dag. Heimdals væremåte og kommunikasjon er fortsatt brå og direkte, men jeg for min del ønsker heller en fastlege som diagnostiserer med trygghet og selvtillit fremfor en som «bare» kommuniserer uten å egentlig avdekke plagene. Fra mitt lekmannsperspektiv er Heimdal utvilsomt dyktig i sitt felt som allmennspesialist med evne til hurtig diagnostisering og presise og konkrete tilbakemeldinger. Ønsker du som pasient en sjelesørger, så ja; da bør du nok vurdere en annen lege - eventuelt psykiater/psykolog.

En erfaren lege som er faglig dyktig, men opplever ikke god kommunikasjon, virker uinteressert og brå. Jeg spurte om et reseptbelagt legemiddel i dag som jeg forstår at jeg ikke oppfyller kravene/behovene for å få og har ikke problemer med å akspetere det, men dialogen rundt dette føltes ugreit og han har en tendens til å få pasienten til å føle seg dum og uvitende. Dette er garantert ikke hans hensikt, men for meg er det viktig å ha en fastlege som større grad lytter og som i større grad forsøker å fortå min beskrivelse av min situasjon.Jeg forventer ikke at en fastlege skal være sjelesørger. Jeg har stor forståelse for den pressede hverdagen en fastlege har og ser at de har begrenset tid til hver enkelt pasient. Det er heller ikke lett å må si nei til medisiner/behandlinger/undersøkelser pasienter mener de har behov for men som ikke vurderes som nødvendige, leger som tør å stå imot urimelige krav gjør jobben sin men risikerer å få sure pasienter og negative vurderinger. Det er urettferdig. Men jeg finner ikke kjemi med denne legen, jeg føler meg liten og dum etter hvert besøk, uansett problemstilling, sånn skal ikke relasjon til en fastlege være.

Jeg har blitt en sånn person som ikke går til legen når noe er galt fordi han uansett bare sier at jeg skal ta paracet. Sist jeg var der var det fordi jeg hadde vært plaget av noe veldig lenge (som han igjen sa jeg skulle ta paracet for) og det påvirket hverdagen min veldig. En slekning av meg som er lege hadde sagt at det var en enkel operasjon jeg kunne ta som ville fikse det. Arnulf sa til meg at det ikke var nødvendig og at arret kom til å plage meg mer en problemet til å begynne med(????????). Jeg måtte krangle med han for å få operasjonen. Han tok ikke min mening seriøst i det hele tatt og det virket ikke som han prøvde å forstå hvordan det påvirket meg heller. Det er grenser for hvor mye paracet som er greit å ta altså. Uansett fikk jeg operasjonen til slutt og det hjalp meg sååå mye! Og arret er så godt som usynlig og hvert fall ikke noe problem!
Jeg har nå byttet fastlege fordi jeg vil begynne å ta bedre vare på meg selv og det er ikke noe jeg tror jeg kan gjøre med han.