Kathleen Susan Henriksen
Kvinne, 60 år
Jeg hadde henne som fastlege i rundt 2 år, en periode jeg slet med det jeg nå vet er kroniske sykdommer. Kathleen tok meg aldri seriøst, henviste meg aldri videre og sa at det bare handlet om stress. På veg ut døra spøkte hun 2 ganger med at jeg kanskje hadde kreft. Hun hadde aldri tid til å lytte, og var mer opptatt av neste person i køen enn meg.
Kom inn med redusert følelse i armen fra ein yrkesskade og var veldig bekymra for permanent nerveskade. Ho starta 15 min seint til ein 30 min avtale. Sjekka ikkje armen i det heile tatt, brukte KI og testa meg for diabetes (???). Fikk ikkje noko hjelp i det heile tatt.
Jeg har hatt Kathleen som fastlege i noen år nå, og er veldig fornøyd. Hun bærer preg av lang erfaring og sitter på mye kunnskap. Hun tar meg alltid på alvor, og ser meg som person ikke bare pasient. Klok dame med bein i nesen, anbefaler.
Jeg tror hun passer for enkelte pasienter, men ikke studenter eller vanlige folk som trenger å bli hørt og tatt seriøst. Hun bagatelliserte problemene mine og sa at hun har jobbet med mennesker som "har real problems". Hun sa at jeg kunne like godt kaste meg av en bygning hvis det var det jeg ville, selv om hun ikke ville ANBEFALE det. Jeg forstår at denne typen "tough love" funker for noen, men det er skremmende at hun sier det til en helt ny pasient som hun ikke vet historikken til. Jeg hadde også fylt ut et langt skjema (som jeg fikk beskjed om å gjøre) om hva jeg trengte å snakke om i timen i forkant, hvor jeg også forklarte mye av historikken min. Hun hadde ikke tatt en titt på dette skjemaet.
Kom inn med skade i foten for noen måneder siden på akuttime. Forklarte at jeg var usikker på om det var brudd eller noe annet. Kikket ikke, og berørte heller ikke foten under hele timen. Sendte meg heller til legevakt for å frata seg ansvar. Hvis hun hadde sjekket hadde hun selv innsett at dette ikke var et brudd og at det var ingen nytte for meg å dra på legevakten. Denne stressetheten og lille interessen hun hadde for foten min førte til at jeg ikke fant ut av diagnose før over en måned senere.
Vis flere...