Silje Bråten

Jeg opplever at legen i liten grad lytter til mine behov og bekymringer. Konsultasjonene føles ofte kalde og distanserte, og jeg sitter igjen med en følelse av å ikke bli tatt på alvor. Flere ganger har jeg blitt avbrutt før jeg fikk forklart ferdig hva jeg opplever, og det har fått meg til å føle meg både oversett og dum.
Legen fremstår mer opptatt av å følge retningslinjer og «skoleboka» enn å se pasienten som et individ med egne behov og erfaringer. Dette kom blant annet til uttrykk da hun nektet å videreføre medisiner jeg allerede gikk på, uten en grundig samtale eller vurdering av hvorfor jeg hadde fått dem i utgangspunktet.
Alt i alt opplever jeg mangel på empati og tillit i pasient–lege-forholdet, og det føles ikke som hun har en genuin interesse for å hjelpe meg på en helhetlig måte

Har ikke tid til å lytte, spør ikke hvordan jeg har det, spør ikke etter symptomer. Hun ser ikke etter det store bildet. Etter en eneste blodprøve, og en konsultasjon, skulle hun ta fra meg medisinen jeg hadde gått på i ti år og som ga meg livet tilbake. Hun avbryter meg når jeg prater, med argumenter mot det jeg sier. Det virker som hun er mer opptatt av å vise at hun vet best enn å finne en god løsning. Jeg har aldri følt meg så lite verdt som i konsultasjon med henne. Men så har jeg aldri møtt en så arrogant lege heller. Det er første gangen jeg har grått på grunn av måten en lege har møtt meg. Jeg ser meg dessverre nødt til å forlate legekontoret jeg har hatt i alle år, for å finne en ny fastlege.

Silje er kunnskapsrik og dyktige som fastlege, ser det skrives negativt om utskrivning av medikamenter, går du på sterket vanedannende så er det vel på sin plass at fastlegen setter ned foten. Går selv på en rekke medikamenter, har aldri opplevd problemer med å få disse skrevet ut ved riktig bruk.

Har en tendens til å ta litt lett på ting. Må "krangle" seg til viktige medisiner i overgangen til kontoret. Byttet lege samme mnd da jeg ikke følte jeg ble tatt på alvor for min sykdom