Torkild Aas

Mitt barn i småtrinnalder var til utredning på OUS og skulle undersøkes av Aas. Aas subbet inn i rommet uten å hilse og det tok lang tid før vi forsto at dette var legen. Han fremsto sliten og forvirret. Det var tydelig at papirene han hadde med seg var noen andres, da han, selv om foreldre rettet på det, insisterte på å referere til en livssituasjon som ikke var vår. Han stilte ingen spørsmål, lyttet ikke til det vi sa og fremsto som lite vennlig. Det er vanskelig å forstå at man kan jobbe med barn når man ikke snakker med og lytter til barnet, og dunker pekefingeren mot tinningen og sier "det feiler deg ingenting, alt sitter her" til et lite barn. Han latterliggjorde også andre legers vurderinger, som var de vi egentlig var der for å følge opp. Barnet var flere ganger i ferd med å begynne å gråte, og fortalte etterpå at hen hadde vært veldig redd.