Legene i Berstadhuset

Har eksakt samme opplevelse som de fleste andre her, dessverre..

Har aldri i mitt liv møtt en lignende lege, og jeg har møtt svært mange.. Mer uinteressert og kald kan jeg ikke se for meg at det er mulig for en lege å bli. Overraskende uhøflig og respektløs for å være en godt voksen dame man skulle tro visste bedre.

Hvorfor bli fastlege når det ikke virker som du liker andre mennesker i det hele tatt? Som fastlege møter man jo på veldig mange sårbare pasienter med ulike sykdommer og vanskeligheter, og da bør man nesten ha et snev av interesse, respekt, empati og normal høflighet.

Jeg er heller ikke kresen på folk i det hele tatt, og har respekt for at noen mennesker er sosial, mens andre er sjenert. At folk er forskjellig rett og slett.

Men dette går overhodet ikke under kategorien sjenert eller at folk er forskjellig - bare uhøflig, uinteressert, ufin og uten empati, og en slik oppførsel kan jeg ikke respektere at en fastlege har.

Må betale dyrt og heller gå privat fremover, enn å utsette meg selv for negative opplevelser og leger som dette.

Jeg har aldri vært borti en lege som får meg til å føle meg så liten. Hun er arrogant og ufin i sin fremtoning. Lite blikkontakt, og som pasient føler en at en er til bry. Ufin og lite sjarmerende lege. Jeg kommer til å søke om å bytte fastlege.

Jeg er på alle måter godt fornøyd med den nye fastlegen min. Hun er både dyktig og effektiv. Det at alle kommunikasjonsmuligheter på nett også skrus av i ferien, er nok en måte å beskytte egen helse på tror jeg. Dette skapte imidlertid litt frustrasjon hos meg som bare ville utsette en time i august, men som krasjer med en padletur i Karasjok ut august.

Jeg opplevde at denne fastlegen ikke tok mine helseplager på alvor. Hun nektet å henvise meg til gynekolog, til tross for at jeg har hatt dokumenterte, sterke menssmerter siden jeg var 12 år gammel. Jeg følte meg ikke hørt, og opplevde at plagene mine ble bagatellisert. Da jeg ble lei meg og begynte å gråte på grunn av måten hun behandlet meg på, svarte hun: «Jeg skal gi deg henvisning siden du ikke tåler å få et nei.» Den henvisningen førte senere til at jeg fikk diagnosen endometriose og ble operert – noe som aldri hadde skjedd om jeg ikke hadde «grått meg til» en spesialistundersøkelse.

I tillegg glemte hun å sende henvisning til psykolog, noe som førte til at jeg måtte vente flere måneder ekstra mens jeg var i en dyp depresjon.

I konsultasjonene opplevde jeg henne som lite engasjert og lite hjelpsom. Hun kom ofte for sent og brukte mesteparten av timene på å nikke, uten å bidra med reell hjelp.