Nordbyen legesenter

I et forsøk på å ta en blodprøve ble jeg møtt av FRK (min tidligere fastlege).
Det kom fort fram at mitt livssyn som veganer ikke var noe vedkommende var i stand til å vise noe respekt for. Før jeg kunne få en enkel blodprøve fikk jeg en oppramsing av hvor viktig det er å få i seg kjøtt, egg og meieriprodukter for å ikke bli alvorlig underernært. Når det kom til stykket og vi endelig kunne snakke om blodprøven kom det fram at han ikke viste hva slags mineraler og vitaminer det var man kunne få underskudd av, hvorpå han spurte meg va dette kunne være.
På toppen av all udugelighet måtte jeg betale store summer for konsultasjon, med tillegg fordi vedkommende var «allmennspesialist».
Måten jeg ble snakket til og arrogansen i det som ble sagt førte selvfølgelig til bytte av fastlege umiddelbart. På Tromsdalen legekontor ble jeg heldigvis møtt med respekt, og med en prislapp som er 1/3 av den hos FRK.

Både min datter og æ hadde Frank i mange år. Han er en døktig lege som tar sæ tid til og lytte til pasienten, og gir pasienten den tiden h*n trenger, er ærlig og er det noe han ikke vet svaret på, så ringer han til de som vet. Noe som har betydd ekstremt mye for oss. Vi begge har vanskelige sykdommer, (for alle leger) og for oss er det et must at legen er som Frank.

For oss er ærlighet en hærlighet, han kaller en spade for en spade og går ikke rundt grøten.
Anbefaler han på det varmeste :)

Jeg oppfattet henne som en god lege på vanlige almenntilstander, men som uerfaren og dels avvisende når det gjelder psykisk helse. Hun kan nok med tiden bli en veldig god lege, men må jobbe med holdningene sine.

Det bør være et minste-krav at man kan stole på sin lege. Etter flere år og en rekke negative opplevelser, har jeg sett meg nødt til å bytte fastlege. Det siste besøket resulterte i at jeg gjorde nettopp det. Begeret ble fyllt alene på denne avtalen, hvor jeg hadde bedt ham om hjelp til å fylle inn en yrkesskade-melding til NAV.

Ikke bare sjikanerte han meg med å klistre en feil-psykiatrisk belastende diagnose til meg, som en hån overfor mitt sykdomsbilde. I tillegg nektet han å assistere meg med å nettopp fylle inn yrkesskade-meldingen, som jeg trodde var nettopp det en lege kunne bistå med. "Dette er da sekretær-arbeid"- Klarte han å lire av seg, før jeg resignert måtte forlate hans kontor med uforettet sak.

Når jeg i tillegg ble sendt på dør med beskjed om at jeg nok hadde med å betale fullt ut for denne intet-givende og belastende legetimen, er begeret fullt.

Jeg vil så langt det er mulig råde de som ønsker denne mannen som fast-lege til å vurdere sin beslutning opptil flere ganger. For meg var han kun inkompetent. Forståelsesfullhet og oppfyllelse av minstekrav om allmen sosial tilnærming, burde være første kriterium når man skal omgås pasienter. Så langt jeg kan bedømme, har denne kandidaten mangelfullt utviklede evner i så henseende. Jeg har med tilfredshet byttet til en fastlege som besitter alle disse kvaliteter, og er ikke lenger redd for å ikke kunne få den assist jeg trenger. Og attpåtil måtte betale for ikke utførte tjenester. Det bør også være en selvfølgelighet at man ikke engster seg for å bli arrogant behandlet, og tilmed sjikanert av sin egen fastlege. Det er egentlig uhørt. Jeg har ikke hatt denne følelsen etter å ha byttet fastlege.