Bergen Spesialistsenter, avdeling gynekologi

Konen min er gravid for første gang - etter en rekke forsøk - og skulle på tidlig ultralyd. Vi var begge spente på hva vi kom til å se på skjermen. Gjennom årene har vi vært på mange ultralyder og trodde vi visste hva vi gikk til. Men denne legen fremstod som om det siste stedet hun ville være var der inne på kontoret med oss.
Vi hadde feks ikke fått vite en eksakt termindato av sykehuset, og det var visst et stort problem (snakk om et slingringsmonn på to døgn). Under selve undersøkelsen fortalte jeg at de hadde satt inn to egg, så vi lurte jo på om det var to der inne. Hun så etter, og sa kort "nei, bare en". "Jaja, så lenge alt ser bra ut", sa jeg. "Var det et spørsmål?" spurte hun. Konen min ble helt stille, og jeg ble ekstra hyggelig for å kompensere. Fikk en intens trang til å spørre om hun hadde det bra, om noe hadde skjedd.

Rett skal være rett; faglig gjorde hun jobben, kom med den infoen hun skulle, men det medmenneskelige manglet totalt. Hun var kort, og virket utålmodig og irritabel. En ekkel opplevelse som satt i kroppen. Konen min var helt knust da vi kom ut, til tross for gode nyheter.

Jeg hadde først bestemt meg for å sende inn klage direkte til spesialistsenteret, men fant ingen epostadresse jeg kunne sende til. På telefon kunne en velge å komme direkte til legen, men det orket jeg ikke. Lurer på hvordan en da kan komme med tilbakemeldinger? Og om hun vet hvordan hun kan fremstå?

Ellers: Veldig hyggelig resepsjonsansatt og fine lokaler.