Dyrendals Medisinske Senter

Min halvt utenladske fetter befant seg i et sammenbrudd relatert til grov mobbig med trusler om vold på jobb. Ettersom han var noe språklig begrenset i norsk, lurte fetter på om jeg kunne bli med ham til fastlegen for å bistå i kommunikasjonen når han skulle be om sykemelding.

Dr.Nicklasson virket umisskjennelig forarget når han skjønnte at fetteren min hadde medbragt en pårørende til konsultasjon.

De første 10 minuttene lot jeg min fetter prøve å snakke for seg selv. Lege Nicklasson fremstod meget irritert når fetteren min slet med å formulere seg, avbrøt stadig sin pasient, og så primært ut til å ville bagatelisere de grufulle opplevelser som min fetter klarte å gjengi fra sin arbeidsplass.

Når min fetter omsider begynte å gråte, forsøkte jeg å melde meg på samtalen for å se om jeg kunne formiddle situasjonen hans mer presist. Hvilket tross alt var grunnen til at fetter hadde forespurt at jeg ble med i utgangspunktet. Nicklasson ga meg da klar besked om å tie stille. Dette var en samtale som kun skulle foregå mellom ham og pasient.

Både jeg og fetter forsøkte å innvende at han som pasient hadde rett til hjelp med kommunikasjon, for eksempel fra en pårørende som meg selv. En harmdirrende Nicklasson proklamerte da at om ikke jeg umiddelbart forlot legekontoret, ville han avslutte legetimen der og da.

Således hadde jeg ikke noe annet valg enn å etterlate min fortvilede -og nå også forvirrede- fetter til resten av sin konsultasjon med Nicklasson.

Jeg hjalp fetter med å skifte fastlege samme dag.