Sofie er et menneske man møter, og umiddelbart føler man kan dele alt med. Jeg sitter inne med mye jeg ikke vil fortelle andre om, ikke kan fortelle andre om, i frykt for å bli dømt, såre andre, ødelegge for meg selv, drite meg ut, synke lavere osv., men Sofie er en jeg kan fortelle alt til. Jeg kan ikke huske sist jeg var så lettet som da jeg hadde vært hos Sofie første gang. Hun kan få selv de som ligger lavest til å føle at de kan reise seg igjen, egentlig bare ved å se på en og spørre hvordan det går. Hun er en som ikke dømmer, og en som viser seg som en man kan dele selv de laveste og mørkeste tanker med, uten at man føler seg verre, heller bedre og at man kan leve med det. Hun er ikke en som nødvendigvis gir et svar, eller en bruksanvisning, men gode verktøy og fine samtaler, og bekreftelser på at man er god nok uavhengig. Hun får en til å tenke positivt om seg selv. Hun får en til å tenke «at hvis ting blir verre, gjør det ikke noe, fordi jeg kan alltids prate med Sofie, og hun er der for og med meg», det er en trøst og en god følelse av å ha en relasjon til Sofie. Hun er et av de menneskene jeg mest takknemlig for at jeg har møtt. Takket være at hun får meg til å takle en vanskelig hverdag, i mitt tilfelle kjærlighetssorg, skam, dårlig selvbilde og sosial frykt, har jeg kommet langt, men gleder meg fremdeles veldig til flere timer med Sofie. I tillegg til det, må det nevnes at hun også har svart meg når jeg i desperasjon har henvendt meg til henne utenfor arbeidstid og utenom betalt sammenheng. Hun er fleksibel, og tilgjengelig, og jeg er henne evig takknemlig.
Også må det nevnes at det alltid lukter godt i lokale, det er ryddig, rent, ingen støy fra utsiden, ingen forstyrrende elementer på samtalerommet, behagelig musikk på venterommet, Sofie er alltid presis, får alltid en kopp kaffe og et glass vann.. Og sofaene er veldig gode å sitte i. :)
