Jannike Reymert

Jeg er lege selv og fikk inntrykk av at Dr. Reymert var en «rett på sak» lege, noe jeg kan sette pris på. Der tok jeg feil.

Det første jeg ønsket var en henvisning til Mestringstjenesten. Jeg fortalte Jannicke at jeg hadde opplevd både fysisk og psykisk vold i lang tid. Hennes kommentar var «det er ikke helt uvanlig da» før hun skrev en så dårlig henvisning at den ble avslått. Det å spørre om hjelp satt langt inne, og jeg dro hjem med en følelse av skam. Senere henviste jeg meg selv, og terapeuten min sa at min erfaring var noe av det verste hun har hørt.

Det hendte én gang at jeg ikke fikk møtt opp til avtalt time. Jeg forsøkte å rekke det siden jeg uansett må betale, men det gikk til slutt ikke. Da fikk jeg meldingen:
«Om timen idag. Krev3nde for oss at det blir mye fram og tilbake om timer du har, særlig samme dag. Heretter må du sørge for at du har tid til å komme på de timene du har her. Du må betale for ikke møtt idag».

Det positive jeg kan si er at jeg fikk timer raskt da jeg trengte det. Ville likevel ikke anbefalt denne legen til noen jeg er glad i.

Rett på! Spør og er interessert, om det du kom for, men også om andre ting som er viktig for helsa. Utfordrer pasienten på løsninger, vi kjenner oss sjøl best. Jeg liker en sånn doktor, jeg stoler på henne, og opplever at hun følger opp.

Er imøtekommende og vennlig med fin humoristisk sans.
Føler du blir ivaretatt og lyttet til.
Gruer meg aldri til legebesøk der.

Jannike hoppet til feilaktige antakelser og stilte ikke gode spørsmål. Om du ønsker en lege som har tid til deg og møter deg med omsorg og likeverd er ikke dette riktig lege for deg. Men om du ønsker noen som ikke tar deg seriøst og får deg til å føle at hun har kontroll og blir fort ferdig er hun vel helt ok.

Sist sommer hadde jeg ikke vært til lege på 6 år og ønsket en generell helsesjekk og allergitest, i tillegg til et par andre ting. Jeg har plagdes med reaksjon på støv eller mugg. Svaret jeg fikk var at da kan jeg jo bare unngå den situasjonen der jeg får reaksjon. Jeg fikk inntrykk av at jeg var ganske dum som ikke skjønte det selv. Greit nok, jeg fortsetter å ta allergimedisin fra søstra mi.

Hun fortalte meg deretter at det er unødvendig å dra til lege om man er 25 år og ikke har noe spesifikt som man plages med. Jeg ønsket egentlig å snakke om at jeg hadde hatt uregelmessige blødninger og å sjekke muligheter for å skaffe psykolog, men til da klarte jeg ikke å hverken tenke eller huske hva jeg kom dit for, siden jeg følte meg krenket og flau. Kanskje jeg burde ha skrevet ned hva jeg ville prate om, men hennes manglende evne til medmenneskelighet er likevel ikke greit i et slikt yrke.

Den eneste veiledningen jeg fikk var å ta tilskudd av D-vitamin - fordi jeg tydeligvis ikke hadde vært mye ute den sommeren. Hvilket jeg hadde. Jeg blir bare ikke brun, og bruker i tillegg solkrem fordi hudkreft faktisk er en greie. Bytter lege. Betaler ikke for å bli avfeid og krenket.