Etter femten minutters konsultasjon (uten å ta en eneste prøve) gir han meg en diagnose og skriver ut en resept som vil lindre smertene. Budskapet blir levert selvsikkert og med en ro som gjør at jeg føler meg trygg på avgjørelsen, selv om jeg var tvilende til å sette diagnoser uten å ta en eneste prøve.
Det blir klarere for meg at dette umulig kan være rett og førstkommende arbeidsdag drar jeg til en ny lege, etter ulike blodprøver (crp >150) og en urinprøve sykemelder han meg i to uker og setter opp time til ny konsultasjon, da det er fare for mer alvorlig dyptliggende årsak til plagene.
Jeg tror naturligvis ikke at han handler ut i fra noe annet enn at han er overbevist av hva som er årsaken til smertene. Derimot er jeg særdeles skeptisk til alle yrkesutøvere som danner konklusjoner på minimumsgrunnlag, uavhengig om det gjelder helsesektoren eller andre yrkesgrupper. Betviler naturligvis ikke legen sine faglige kunnskaper og jeg ville ikke reagert like sterkt om beslutningen ble tatt på grunnlag av tester, da også jeg forstår at mange temaer kan være diffuse og vanskelig å sette fingeren på.
På den andre siden så blir fallhøyden vesentlig større om man på kort tid og ved "overfladisk" undersøkelse danner det samme grunnlaget som viser seg å være feilaktig. Håper denne praksisen ikke blir en vanesak.
