Dagfinn Sverre Aarskog

Hadde dette menneske som kontaktperson da min fastlege var bortreist. Maken til bombastiske meninger og er man en person som ikke taler sin sak med dokumenter, og konkrete motargumenter , går man lett ut av kontoret uten å få noe som helst hjelp. Spesielt ille når min sykdom var så uspesifisert at man til dags dato (2 år senere) fortsatt utredes. Dette er almennlege på absolutt bunnivå, og mesteparten av han konsultering kunne jeg fint har slått opp selv i wikipedia.
Sikker i sin sak blir man, når det å komme seg ut i jobb blir viktigere enn å faktisk finne årsaken til problemene.
Jeg ser noen her inne anbefaler denne legen, og jeg mistenker dette er mennesker som har konkrete hendelser/sykdommer. Har du noe mere diffust eller som i mitt tilfelle alvorlig, styr unna. Etter å ha hatt konsultasjoner med et titalls leger på rikshospitalet, bytte av fastleger, så er dette min anbefaling. Det er legens jobb og plikt å legge alt til rette for deg.. ikke omvendt!

Dagfinn er legen for deg som er syk. Han er vennlig, grundig, lytter og tar deg absolutt på alvor. Dagfinn er en ærlig lege, som også sier det han mener. Noen ganger er det faktisk best å jobbe. Det tør Dagfinn å si. Flere leger burde vært som ham.
Feiler det deg noe alvorlig, oppdager Aarskog dette.
Han er fleksibel med hensyn til tid. Jeg gir ham full score.

Jeg ble så glad da jeg så omtalene av denne legen - "det er ikke bare meg". Jeg følte meg alltid som en hypokonder nå jeg var hos ham og jeg var glad da jeg kunne bytte til en annen.

Jeg var hos Aarskog for noen måneder tilbake, og når jeg gikk fra legetimen hadde jeg flere problemer enn når jeg kom. Legen nøler ikke med å svinge sin verbale pisk hvis han er uenig i noe, og jeg fikk virkelig svi. Jeg hadde gråten i halsen når timen nærmet seg slutten, men lot ikke tårene trille før jeg var ute på gangen. Jeg greide heldigvis å holde masken så lenge møtet foregikk. Hadde jeg knekt sønder og sammen der og da, aner jeg ikke hvordan han ville reagert. Med slike autoritære holdninger som han har, hadde det ikke forbauset meg om jeg ville fått sur kjeft og beskjed om å ta meg sammen. Jeg blir fortsatt trist, lei og deppa når jeg tenker tilbake på timen. Jeg har bare lyst å skrike :-(