Suzana Gojkovic

Denne legen virker i utgangspunktet hyggelig. Men hun er mest opptatt av å fortelle deg hva hun ikke kan gjøre for deg. Stresset, liker bedre å snakke selv enn å lytte. Føler meg alltid sykere og lei meg når jeg går derfra. Ingen annen lege har fått meg til å føle meg så lite ivaretatt og overlatt til meg selv. Uten tvil den dårligste legen jeg har møtt. Gikk bare når jeg måtte gå dit og gruet meg alltid på forhånd. Men nå har jeg byttet fastlege.

Jeg har vært hos Susanna en del ganger. Hun er hyggelig og dyktig. Jeg kvier meg imidertid for de gangene jeg er så uheldig å måtte ha kontakt med sekretærene. Har aldri opplevd maken til ufyselig ungdom. En gang stod jeg i luken mens to jentunger lå over skrivebordet og lo så de skrek og ropte "pain in the ass" mens telefonrøret lå av. Nå du henvender deg til dem er de potte sure. Synd, for en slik lege hadde fortjent bedre omgivelser. Jeg har vært kunde siden 90-tallet, Susanna er den eneste legen jeg har følt meg godt ivaretatt hos. Russisk, snakker meget godt norsk.

Empatisk sterk, lyttende, tar deg på alvor, er grundig, tar nødvendige prøver, sender deg videre til spesialister når det er nødvendig. Hun verken minimaliserer eller overdriver den aktuelle problematikk. Trygger ved behov/undersøker nøye ved behov. Forstår godt helheten ift behandling, dvs. både somatisk og psykisk helse. Har kun gode ord å si om denne legen. Anbefaler på det sterkeste!

Varierende ift inntrykk når det gjelder resten av legestaben på legesenteret. Enkelte i respesjonen er ikke dyktige, men enkelte er det. Velger allikevel dette senteret ene og alene pga Suzana G.

Det som trekker ned i denne vurderingen handler ikke om denne legen, men om enkelte i resepsjonen og enkelte andre leger på senteret,

Jeg har hatt suzanna som lege i ca ett år, men har ikke hatt behov for å dra til henne før denne sommeren da jeg ble påkjørt av en bil. I og med at legen var på ferie på dette tidspunktet fikk jeg time hos en vikar ved navnet Maida Sarancic. Etter å ha ventet i 50 minutter over avtalt tid (i ett tomt venteværelse) var det enderlig min tur. Inne på kontoret ble jeg møtt av en lege som knapt så på meg da hun spurt hvorfor jeg hadde kommet. Jeg prøvde å forklare sammenhengende hele historien bak ulykken og skadene jeg hadde blitt påført, men ble hele tiden avbrutt da hun knapt snakket norsk, ikke kunne skrive på en datamaskin eller ordlegge seg, hele mine 20 minutter inne på kontoret brukte hun på å konsentrere seg om disse utfordringene at hun knapt rakk å se på skadene jeg hadde på kroppen eller undersøke meg, jeg gikk ut derfra med en sykemelding på to dager og en anbefaling om å spise paracet og ibux.