Jeg ble henvist til gynekolog på grunn av en rekke plagsomme symptomer som jeg mistenker har sammenheng med perimenopause. Disse inkluderer blant annet uregelmessig menstruasjon, rask vektøkning, leddsmerter, angst, søvnproblemer, nedsatt sexlyst, kløe og akne. Til tross for en grundig beskrivelse av symptomene mine, opplevde jeg at dr. Lauzikiene i all hovedsak avviste mine bekymringer etter å ha konstatert at jeg fortsatt hadde noen egg igjen. Hun viste liten interesse for å diskutere mulige årsakssammenhenger, utredningsløp eller behandlingsalternativer knyttet til overgangsalder og hormonell ubalanse.
Da hun foreslo at jeg kanskje hadde PMS, og jeg stilte spørsmål ved om dette var en naturlig forklaring i min alder (38 år), svarte hun med å trekke på skuldrene – uten faglig utdypning. I stedet ble fokuset raskt flyttet over på henvisning til andre faggrupper som psykolog, sexolog og ernæringsfysiolog. Dette opplevdes lite relevant og en avsporing fra mitt egentlige helseproblem.
Jeg forlot timen med en følelse av å ikke bli tatt på alvor. Det ble ikke gjennomført en helhetlig vurdering, og jeg ble heller ikke møtt med den faglige interesse, empati og respekt jeg forventer ved en medisinsk konsultasjon – spesielt når man kommer med så tydelige symptomer som påvirker livskvaliteten.
