Svolvær Legesenter

En lege som ser på pasienten helhetlig, og man skjønner hun har både kunnskap og medmenneskelighet. Møter pasienter på en hygglig måte, og man føler seg ivaretatt
Det eneste minuset er at hun er en del borte i forbindelse med andre oppgaver, og det kan være vanskelig å få timer. Blir en del vikarleger som må overta, og da føler jeg ikke at kontinuiteten blir den samme

Har hatt trygve som fastlegw i mange år.
For en tid tilbake skadet jeg foten,
Jeg var først til lege på finnsnes der skaden skjedde, der fikk jeg beskjed om at det var en forstuvning og at det vil gå over å at jeg var tilbake på jobb etter helgen ( dette var på torsdag)
Mandag dro jeg til trygve med vedvarende smerter som han konstarterte ganske fort ikke var en vanlig forstuvning.

Alltid tid til deg å ikke noe hastverk, intressert i hva pasienten har å fortelle, ikke bare data å en stor bok han slår opp i.

Hyggelig og sympatisk, dyktig, kunnskapsrik, nøye og pålitelig. Stikk motsatt fra min forrige fastlege!

Egentlig er jeg litt skeptisk til offentlig vurdering av fastleger da jeg vet at opplevelser er individuelle og dermed ikke alltid nødvendigvis passer med andres, samtidig som de kan virke førende; men jeg ser også viktigheten av det nå.

Jeg fikk time samme dag jeg ringte, men utover det har jeg ingen annen positiv tilbakemelding.

Det var min første legetime hos ham, min første legetime på flere år, og uten noen form for tillit eller relasjon, stilte han meg spørsmål jeg i utgangspunktet ikke var komfortabel med svare på, ettersom min henvendelse i all hovedsak omhandlet å bli henvist videre. Jeg skjønner at han måtte ha noe info for å kunne skrive en henvisning, men jeg opplevde spørsmålene og responsen på svarene mine som arrogante, at svarene mine og årsakene til legetimen ble bagatellisert og nærmest latterliggjort, og at vi hadde dårlig tid helt fra jeg satte meg ned. Jeg ble belært og informert om at årsakene til besøket mitt mest sannsynlig ikke var viktige nok til å kunne få noen oppfølging eller bli henvist videre.

Jeg gikk ut med følelsen av at jeg hadde kastet bort tiden han kunne brukt på mennesker med "virkelige problemer", og det synes jeg overhodet ikke er greit; at han - etter fem minutter - kjenner seg rusta til å vurdere noe til "ikke viktig nok". Da han oppsummerte og forenklet samtalen og svarene jeg hadde gitt ham, innså jeg at han ikke hadde fått med seg noe som helst og at det var meningsløst å prøve å forklare. Jeg ville ikke fortelle ham mer, jeg angrer på at jeg fortalte ham noe i det hele tatt. I tillegg satt det en student bak ham og observerte, hvilket gjorde situasjonen enda mer ubehagelig.

Han er sikkert dyktig på mye, det tviler jeg ikke på, men jeg er virkelig kritisk til leger med så stor mangel på empati. Men det er vel konsekvensen av at man kan komme inn på legestudier basert på gode papirer og resultater.