Min tilfredshet ligger midt på treet pluss etter konsultasjonene jeg har hatt som har omhandlet halsbetennelse, blodprøver og lignende, fysiske konktete behov. Jeg har ikke brukt henne som døvelege, og kan derfor ikke uttale meg om dette.
Hun fremstår som en svært teknisk dyktig, kunnskapsrik, presis og stødig lege. Jeg har alltid følt meg komfortabel i møte med ymse sterile appraraturer. Hun gir dessuten gode, informative og jordnære svar de gangene jeg har uttrykt min nysgjerrighet overfor ulike undersøkelser.
Aller mest savner jeg likevel å bli sett
- i form av konkrete blikk opp fra dataskjermen
- i form av at hun tar seg tid (eller i alle fall later til å ha tid, hverdagen på legekontoret er sikkert hektisk)
- i form av å lytte mer
En god lytter lar pasienten snakke, men viser også ydmykhet og várhet i å fange opp kommunikasjon som foregår i det subtile og usagte rom. Den gode lytter stiller gode spørsmål. Dette har jeg savnet i konsultasjonene.
Når det gjelder behov i det mer emosjonelle, psykiske spekter, er den ovennevte egenskapen enda mer av betydning.
Jeg savnet å møte en på den hjelpende side som stilte spørsmålene som vitnet om forståelse og innlevelse, spørsmål som borrer forbi og gjennom skam, tungsinn og fravær av overskudd.
Jeg sier meg tilfreds med å ha fått henvisning videre og bli tatt på alvor. Vegen dit opplevdes likevel å avhenge i litt for stor grad av mitt eget overskudd og egne ressurser, selvinnsikt og kunnskap.
I tillegg til å henvises videre (noe som kan ta ca. 3 mnd.), kunne jeg ønske
- at hun var offensiv og forutseende i form av å tilby/foreslå en oppfølgingssamtale
- og/eller forsikret seg om at jeg ville ta kontakt og bestille ny time etter en viss tid
- og/eller etterspurte hvordan det stod til med nettverk/lufteventil i livet mitt inntil jeg kom meg videre i systemet
